Parallell prosess - Parallel process
Parallell prosess er et fenomen som er notert mellom terapeut og veileder, der terapeuten gjenskaper eller paralleller klientens problemer ved å forholde seg til veilederen. Klientens overføring og terapeutens motoverføring dukker dermed opp igjen i speilet i terapeut / veilederforholdet.
Opprinnelse og natur
Oppmerksomhet til parallell prosess dukket først opp på nitten-femti-tallet. Prosessen ble betegnet som refleksjon av Harold Searles i 1955, og to år senere brukte T. Hora (1957) først selve begrepet parallell prosess - og understreket at den var forankret i en ubevisst identifikasjon med klienten / pasienten som kunne utvide til tonefall og oppførsel. Veilederen innfører dermed det sentrale problemet med terapien i veiledningen, og potensielt åpner opp en prosess med inneslutning og løsning, først av veilederen og deretter av terapeuten.
Alternativt kan veilederens egen motoverføring aktiveres i den parallelle prosessen, for å reflekteres i tur og orden mellom veileder og konsulent, eller tilbake til den opprinnelige pasient / hjelper-dyaden. Selv da kan imidlertid nøye undersøkelse av materialet fremdeles belyse den opprinnelige terapeutiske vanskeligheten, slik det gjenspeiles i den parallelle situasjonen.
Se også
referanser
Videre lesning
- HF Searles, "Informasjonsverdien av veilederens emosjonelle erfaring" Psykiatri (1955) 18: 135-146.
- MJG Doehrman, "Parallelle prosesser i tilsyn og psykoterapi" Bulletin of Menninger Clinic (1976) 40: 3-104
- HK Gedimer "Parallellismens fenomen i psykoanalyse og tilsyn" Psychoanalytic Quarterly (1980) 49: 234-255
