Spyd er et jakt- og krigsvåpen som består av et langt skaft med en odd, eller spiss, i enden. Det brukes ved at det støtes eller kastes mot målet. I nyere tid er spydkast en idrett.
spyd
Idrett
Moderne spydkast gjøres med spyd som ofte er formet av materialer som glassfiber, karbonfiber eller metaller som aluminium. Spydet er utformet for å kunne kastes svært langt, og spydodden er laget i et metall uten mothaker.
Spydets overflate skal være glatt og fra surringen smalner det gradvis av både fremover og bakover. For menn er spydlengden 2,6 til 2,7 meter og vekten minimum 800 gram. For kvinner er lengden 2,2 til 2,3 meter og vekten minimum 600 gram. Barn og ungdom benytter lettere spyd ned til 400 gram. Spydets tyngdepunkt dekkes av en 15 cm lang surring hvor kasteren holder. Tverrsnittet av spydet er sirkulært med størst diameter rett foran surringen.
Historikk
Spyd er et av menneskehetens eldste våpen, og har vært brukt i de fleste kulturer. Spydskaftet har som regel vært laget av tre, og har ulike lengder avhengig av bruk. Spydodden (spissen) festes til skaftet og har vært laget av hardt materiale som stein, bronse, jern eller stål. Spydspisser har også vært laget ved å spisse skaftet. I mange kulturer brukes en reim eller kastetre for å kaste eller slynge spydet. Det virker som en vektstang og gir spydet ekstra fart frem i kastet.
Jakt
Som jaktvåpen har spyd både blitt brukt som kaste- og støtvåpen. Under historisk bjørnejakt i Norge kunne man sette et bjørnespyd skrått ned i bakken rettet mot bjørnen, slik at den ble spiddet når den angrep jegeren.
Krig
Militært er spyd blitt brukt som kastevåpen. Romerske fotsoldater var for eksempel utstyrt med et kastespyd kalt pilum. Men spydet har hatt størst betydning som støtvåpen. Det er for eksempel kjent fra den greske antikken hvor greske hoplittkrigere sto i tett formasjon (falanks) med skjold og spyd. Spydet var også svært viktig for utviklingen av tungt utrustede ryttere i middelalderen (riddere). De brukte lanser, som er lange spyd utviklet for støtangrep fra hesteryggen. Spydet var et av de vanligste våpen for fotfolk i vikingtiden og tidlig middelalder. Fra 1400-tallet utviklet man også i tillegg til lansen en lang pike, som fotfolk brukte til støtangrep.
Symbolikk
Odin ridende på hesten Sleipner. Han holder spydet Gungne og er flankert av ravnene Hugin og Munin. Vevteppet er basert på Gerhard Mutnhes tegninger illustrasjoner i praktutgaven av Snorres «Kongesagaer» (1899). Veversken Anna Bergvin utførte veven ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseums vevskole i Trondheim i 1908.
Spydet som kaste- og stikkvåpen forbindes gjerne med krigere og jegere, og kan symbolisere blant annet styrke, tapperhet og det å være hersker. Det kan også være et symbol for mandig potens eller forbundet med kvinnelig kraft. Spyd som symbol brukes i mange ulike kulturer og religioner.
Gudinnen Athene fra gresk mytologi avbildes med et spyd. I hinduismen har krigerguden Skanda fått sitt spyd, vel, fra sin mor og det representerer hans kvinnelige kraft. Den fønikiske stormguden Hadad sees i avbildninger med et spyd, formet som et lyn som beveger seg i sikksakk mot bakken.
I norrøn mytologi var guden Odin utstyrt med det magiske spydet Gungne, smidd av dvergene Brokk og Sindre. Odin var nettopp hersker og krigsgud, og spydet hans kunne trenge gjennom alt. Videre kunne han vie sine motstandere til døden på slagmarken ved å kaste spydet over dem som et slags signal for krig. I Eddadiktet Håvamål nevnes det at Odin brukte Gungne til å ofre seg selv mens han hang fra verdenstreet Yggdrasil. Under ofringer ble fanger og andre gjennomboret av Odins spyd. Det sies også at norrøne krigere kunne vie seg til Odin ved å klø seg med et spyd. Odins hjelpere på slagmarken, valkyriene, ble også forestilt å være utstyrt med spyd, nevnt for eksempel i diktet Valkyriesangen, også kalt «Spydsangen».
Et overgangsrite blant nuerne, en etnisk gruppe i Sudan, består av at en gutt får to sentrale ting ved innvielsen: en okse og et spyd. Gutten skal ta vare på oksen, men en dag er det meningen at den skal ofres med et spydstøt.
Les mer i Store norske leksikon
-
En attisk lekythos (en slank vase brukt til oppbevaring av olje) med en avbildning av Athene sentralt. Vasen er malt i rødfigurstil, med gullmaling brukt til å fremheve hjelm, halskjede, brystplate, spyd og skjold. Den er datert til omkring 420–400 fvt. og er en del av samlingen til British Museum i London.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.