Virginia

Kystsletta, Atlantic Costal Plain, er sterkt innskåret innenfor Chesapeake Bay og dreneres av James River og Potomac River ved grensen mot Maryland i nord. Vestover hever landet seg mot Appalachenes parallelle fjellrygger og daler, blant annet tett skogbevokste Blue Ridge (1746 moh.) og den fruktbare Shenandoah Valley. Lengst vest, ved grensen mot Kentucky, nås Cumberlandplatået, platålandet vest for Great Appalachian Valley.

Klimaet er temperert i innlandet; subtropisk i de sørøstlige kystområdene. Richmond har 26 °C middeltemperatur i juli, 4 °C i januar og 1065 millimeter nedbør. Kystområdene i sørøst er myrlendte med vegetasjon av myrt og sypresser. Lenger vest vokser løvfellende trær som eik, ask, hickory og trollhegg, i Appalachene mye bøk og gran.

Området der Virginia ligger i dag var opprinnelig bebodd av ulike urfolksgrupper, blant annet Powhatan og Cherokee. Etter den europeiske koloniseringen på 1600-tallet vokste befolkningen raskt gjennom innvandring fra særlig Storbritannia.

Under kolonitiden ble mange afrikanske slaver brakt til Virginia, noe som bidro til at delstaten tidlig fikk en betydelig afroamerikansk befolkning. Utover på 1800-tallet kom det også mange innvandrere fra blant annet Tyskland og Irland. Fra andre halvdel av 1900-tallet har innvandring fra særlig Latin-Amerika og Asia bidratt til en mer sammensatt befolkning.

Flertallet av innbyggerne bor i byer i de østlige og nordlige delene av delstaten. De største byene er Virginia Beach, Norfolk, Chesapeake og hovedstaden Richmond. I de vestlige fjellområdene bor befolkningen mer spredt.

Teknologi, industri og ulike tjenesteytende næringer spiller en sentral rolle i Virginias økonomi. Nærheten til Washington, D.C. bidrar til at offentlig sektor utgjør en betydelig del av økonomien. Det store antallet militære installasjoner i Virginia gjør forsvarssektoren til en viktig del av økonomien.

Industrien omfatter blant annet produksjon av næringsmidler, kjemikalier og teknologiske produkter. Skipsbygging er også en betydelig industri i delstaten. Havneområdene rundt Chesapeake Bay er et knutepunkt for transport og handel på østkysten av USA. Siden 1990-tallet har også kunnskapsbaserte næringer fått større betydning for økonomien.

Jordbruket er særlig konsentrert til de sentrale og østlige delene av delstaten. Det dyrkes blant annet tobakk, mais og peanøtter. I Shenandoah Valley i nordvest dyrkes det mye epler og ferskener. Husdyrhold av særlig storfe og svin er også en viktig del av landbruket. Turisme er også en betydelig inntektskilde i delstaten. Særlig kystområdene og nasjonalparkene i Appalachene trekker mange besøkende.

Virginia har flere anerkjente universiteter og høyere utdanningsinstitusjoner. De største er Virginia Commonwealth University i Richmond (grunnlagt i 1838), University of Virginia (1819) i Charlottesville og Virginia Polytechnic Institute i Blacksburg (1872). The College of William and Mary i Williamsburg ble grunnlagt i 1693 og er den nest eldste høyere utdanningsinstitusjonen i USA etter Harvard University.

Virginia har over lengre tid hatt et inntektsnivå per capita som ligger noe over det nasjonale gjennomsnittet.

De første menneskene slo seg ned i området som i dag kjennes som Virginia for rundt 12 000 år siden. Dette var jegere og fiskere som holdt til langs elvene. Ved ankomsten av europeiske settlere mot slutten av 1500-tallet og begynnelsen på 1600-tallet holdt flere urfolk til i området. Disse hørte blant annet til språkgruppen algonkin.

Virginia ble den 10. delstaten i USA i 1788. Allerede i 1583–1588 gjorde Sir Walter Raleigh det første forsøket på å grunnlegge en engelsk koloni i Nord-Amerika. Området han valgte, kalte han Virginia (Jomfrulandet) til ære for «jomfrudronningen» Elizabeth 1.

Etter dette mislykte koloniseringsforsøket kom den første permanente bosetningen i stand i 1607 med grunnleggelsen av Jamestown ved utløpet av James River. Virginia ble kronkoloni i 1624 og baserte sin vekst på tobakksdyrking og slavehold. Etter Oliver Cromwells maktovertagelse i England i 1650-årene flyttet også mange aristokrater til Virginia. Området var et sentrum for motstanden mot den britiske beskatningen av koloniene, og flere av lederne i den amerikanske frigjøringskampen kom herfra.

Virginia spilte en betydelig rolle i unionens første år. Fire av USAs fem første presidenter kom fra Virginia. Den største, østlige delen av Virginia brøt ut av unionen i 1861, og Richmond ble gjort til Konføderasjonens («sørstatenes») hovedstad. Virginia ble en sentral krigsskueplass i borgerkrigen 1861–1865. Den vestlige delen av Virginia valgte imidlertid «nordstatenes» parti og ble i 1863 opptatt i unionen som staten West Virginia. Virginia ble gjenopptatt i unionen i 1870.

På 1900-tallet opplevde Virginia, som andre sørstater, konflikter mellom afrikansk-amerikanere og hvite. I 1988 valgte Virginia USAs første svarte guvernør, demokraten Douglas Wilder. På 2000-tallet har statuer av sørstatsgeneraler som Robert E. Lee og Thomas Jackson fra borgerkrigen blitt fjernet fra flere steder i Virginia.

Fra rundt tusenårsskiftet har deler av Virginia opplevd økende urbanisering som følge av at forstedene til Washington, D.C. har vokst utover delstatsgrensen.

• USA
• USAs historie
• Oversikt over USAs historie
• USAs politiske system
• Delstater i USA

• US Census Bureau: QuickFacts: Virginia