Monna Tandberg

I årene 1961–1964 var hun fast engasjert i Fjernsynsteatret, som hadde åpnet i september 1960. Den første sjefen var Arild Brinchmann, senere sjef på Nationaltheatret og Tandbergs andre ektemann. Fjernsynsteatret markerte seg sterkt innenfor norsk teaterliv i denne perioden og var tidlig ute med samtidsdramatikk, også nyskrevet norsk dramatikk.

I tillegg til det nyskapende spilte Fjernsynsteatret også klassiske teaterstykker. Tandberg fikk dermed vist spennvidden i sitt talent, blant annet med tittelrollen i Antigone av Sofokles og som Claire i Hushjelpene av Jean Genet. Hun var en svært populær Alberte i TV-serien med samme navn, basert på Cora Sandels Alberte og friheten.

Tandberg hadde ved flere senere anledninger engasjementer for Fjernsynsteatret.

I årene 1964–1969 var hun knyttet til Det Norske Teatret. Her fortsatte hun med store oppgaver og gjorde seg bemerket med roller som Ofelia i William Shakespeares Hamlet, Nora i Ibsens Et dukkehjem og Rebekka West i Rosmersholm. Som all dramatikk på Det Norske Teater ble også Ibsen fremført på nynorsk. Tandberg var med på flere norgesturneer, samt til Norden, Tyskland og Øst-Europa med Et dukkehjem og med Rosmersholm.

Fra 1969 var Tandberg knyttet til Nationaltheatret. I 1971 gjorde hun seg bemerket som Hedda Gabler i Arild Brinchmanns regi. Oppsetningen var en stor suksess, og den dannet bakgrunn for versjonen som senere ble vist i Fjernsynsteatret. Forestillingen dro også på gjestespill til Japan.

Til hennes betydelige roller ved Nationaltheatret hører også frøkenen i August Strindbergs Spöksonaten (1972), Titania i En sommernattsdrøm (1973), Sara i Eugene O’Neills Slott over slott (1974), den merkelig sammensatte Eliane i Lady Strass (1978) av Eduardo Manet og tittelrollen i Jean Racines Fedra (1992).

Ibsens dramatikk fulgte Tandberg hele karrieren, og hun både skrev og fremførte egne forestillinger basert på hans liv og tekster. Monologen Kjære Ibsen, som hun satte opp i samarbeid med Edith Roger, var en forestilling med Ibsens kone Suzannah som utgangspunkt for hans kvinneskikkelser. Det er sant! Hvert evig ord var en forestilling Monna Tandberg og hennes samboer Lars Andreas Larssen satte sammen, basert på Ibsens livsløp og skikkelser. De turnerte med forestillingen i Norge og i utlandet. I 1999 hadde Tandberg stor suksess som den første kvinnelige Mefisto, i Johann Wolfgang von Goethes Faust.

Tandberg opptrådte med flere monologer. Hun var den første i Norge som fremførte den internasjonalt anerkjente forestillingen Vaginamonologene av Eve Ensler, på Torshovteatret i 2000. Hun gestaltet i 2004 Felicia i Til min mann, en forestilling basert på Finn Carlings roman Dagbok til en død. I begge disse monologene var hun selv med på å bearbeide manus.

Hun spilte rollen som dronning Fjellrose i TV-seriene Jul i Blåfjell (1999) og Jul på Månetoppen (2002) på NRK.

I tillegg til de store dramatiske rollene spilte Tandberg også samtidsdramatikk og performanceforestillinger, og i permisjonsperioder var hun tilknyttet frigruppemiljøet og privatteatre. Hun uttalte flere ganger sitt sterke engasjement for teateret og dets betydning som kunstform i samfunnet. Hun ble karakterisert som en myndig og innsiktsfull scenekunstner med sterk utstråling, og som et engasjert og klokt menneske.