close
Hopp til innhold

Frihetspartiet Korea

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Ny verden»)
Frihetspartiet Korea
Image
LandSør-Korea
Offisielt navn자유한국당
Leder(e)Kim Hee-ok
Grunnlagt21. november 1997
sammenslåing17. februar 2020
ErstatterNew Korea Party
Etterfulgt avFolkemaktspartiet
HovedkvarterSeoul (18, Gukhoe-daero 70-gil)
Antall medlemmer 2 708 085 (2014)
IdeologiNasjonalkonservatisme markedsliberalisme antikommunisme høyrepopulisme nykonservatisme
Politisk posisjonHøyreekstremisme
Nettstedwww.libertykoreapart...
Frihetspartiet Korea på Commons

Frihetspartiet Korea (hangul: 자유한국당, hanja: 自由韓國黨, revidert romanisering: Jayuhangug-dang, romanisering: Chayuhanguk-tang) var et konservativt politisk parti i Sør-Korea. Partiet ble stiftet som «Det store nasjonalpartiet» (한나라당) den 21. november 1997, og byttet navn til «Ny verden» (새누리당) i februar 2012.[1][2][3] Partiet byttet så navn til «Frihetspartiet Korea» den 13. februar 2017.[4] I 2020 endret partiet navn to ganger. Først i februar til «Samlet Fremtid», deretter i september, til «Folkets makt».[5]

Partiet var tilhenger av markedsøkonomi og frihandel, entreprenørskap, økonomisk utvikling i samarbeid med chaebolene, reduksjon i skattenivå, byråkrati og offentlige utgifter og en styrket allianse med USA, Japan og andre vestlige land. Partiet ønsket distansering fra Russland og Kina og en hardere linje overfor Nord-Korea. Partiet representerte Sør-Koreas politiske elite, som tradisjonelt var konservativ. Partiets mest trofaste velgere var konservative på landsbygden, særlig i Gyeongsang-regionen sørøst i landet. Partiene i sørkoreansk politikk er oftest løse koalisjoner, og Frihetspartiet Korea var det eldste av dagens partier. I 2014 hadde partiet over 2,7 millioner registrerte medlemmer.[trenger referanse]

De konservative og de sosialliberale danner to dominerende partier i Sør-Koreas nasjonalforsamling. Park Geun-hye fra partiet var landets president fra februar 2013 til hun ble avsatt i mars 2017. Hennes forgjenger i perioden 2008–2013 var Lee Myung-bak. Fungerende partileder siden mai 2016 var Kim Hee-ok. De konservative var splittet etter riksretten mot Park, men dannet tre år etter partiet Forent fremtid med tanke på parlamentsvalget i 2020.[6]

Politisk plattform

[rediger | rediger kilde]

Partiet definerte seg selv som konservativt, og ønsket å utvikle landet på et fundament av liberalt demokrati, markedsøkonomi og rettsstat.[trenger referanse] Det anså seg tillike som et sosialt reformparti.[trenger referanse] Ny verden hadde en forholdsvis nyliberal økonomisk politikk, kombinert med en økonomisk konservativ tilnærming til offentlige utgifter. Partiet fremsto som mer konservativt i sosiale spørsmål, for eksempel i synet på kriminialitet og familieverdier.

I utenrikspolitikken ønsket partiet en større tilnærming til USA, Japan og Vesten forøvrig, i hovedsak gjennom militært og økonomisk samarbeid,[7] samtidig som landet skulle distansere seg fra Russland og Kina. Ny verden har tradisjonelt støttet en hardere linje overfor Nord-Korea, og skarpt kritisert brudd på menneskerettighetene i landet, men inntok en tilsynelatende mer pragmatisk holdning i 2012. Forholdet mellom landene kjølnet betydelig etter at president Lee la forgjengernes solskinnspolitikk til side. Partiet hadde som målsetting at landene skal leve i fredelig sameksistens inntil koreansk gjenforening finner sted, og ønsket å vektlegge nasjonal sikkerhet gjennom økt profesjonalisering i forsvaret.[trenger referanse][7] Partiet ønsket å videreføre humanitær bistand til nabolandet, men også stanse Nord-Koreas atom- og rakettprogram.[7] Ny verdens proamerikanske og antikommunistiske linje gjorde det ofte til en skyteskive for angrep fra de statskontrollerte nordkoreanske mediene og den politiske venstresiden i Sør-Korea.

Historie

[rediger | rediger kilde]
Image
Park Geun-hye fra Ny verden, Sør-Koreas president i perioden 2013–2018.
Foto: Korean Culture & Information Service

Deler av partiet kan knyttes til Det demokratisk-republikanske parti og Park Chung-hees diktatur i 1960- og 1970-årene, men disse delene er betydelig utvannet etter flere partifusjoner. I 1990 ble flere mindre høyrepartier, hvorav det største og mest fremtredende var Det demokratiske rettferdighetsparti, slått sammen til Det demokratisk-liberale parti med Park Tae-joon som leder. Partiet skiftet navn til Nytt Korea-parti i 1995, og etter nye sammenslåinger ble Det store nasjonalpartiet (한나라당, Hannara-dang) etablert den 21. november 1997. Han(nara) kan oversettes både til «stor» og «en(het)».

Partiet var størst etter parlamentsvalget i Sør-Korea 2000 med 53 prosents oppslutning og 147 av 271 seter i nasjonalforsamlingen. Partiet ble imidlertid sittende i opposisjon i ti år. Lee Hoi-chang var partileder fra 1998 til 2002, og tapte presidentvalget i både 1997 og 2002 etter en rekke skandaler og anklager. Partiet tapte parlamentsvalget i 2004 trolig grunnet beskyldninger mot president Roh Moo-hyun. Opinionen mente at partiet stod bak riksrettssaken mot presidenten. Valget endte med nederlag, og for første gang ble ikke partiet eller et av dets forgjengere største parti i nasjonalforsamlingen. Suppleringsvalget i 2005 gav imidlertid partiet med samarbeidspartnere flertall i nasjonalforsamlingen.

I 2007 ble ikke Lee renominert som presidentkandidat for partiet, og han stiftet derfor et eget parti i protest. Tidligere partileder Park Geun-hye, datter av tidligere president Park Chung-hee, var lenge antatt å bli nominert. Tette familiebånd anses av mange som tegn på at partiet styres av en aldrende elite. Park tapte imidlertid mot daværende borgermester i Seoul, Lee Myung-bak. Lee ledet stort i begynnelsen av nominasjonsprosessen, men Park klarte å redusere ledelsen, blant annet ved å beskylde Lee for korrupsjon. Lee vant presidentvalget den 19. desember med 48,7 prosent av stemmene, og året etter fikk partiet rent flertall i nasjonalforsamlingen. I lokalvalgene i 2010 fikk partiet en kraftig tilbakegang.[8]

I 2011 ble partiet rammet av flere kriser og skandaler. I oktober tapte partiets kandidat kampen om landets viktigste politiske verv utenfor regjeringen, borgermesteren i Seoul. Etter flere dataangrep under suppleringsvalgene i 2011 som kunne knyttes til partiets ledelse, gikk denne i realiteten i oppløsning.[9] Partileder Hong Jun-pyo trakk seg offisielt den 9. desember, den 17. desember opprettet partiet et interimsstyre under ledelse av Park Geun-hye. Hennes viktigste oppgave ble å forbrede partiet på det kommende parlaments- og presidentvalget henholdsvis 11. april og 19. desember 2012.[10] Parks eget parti, Allianse for fremtidshåp, som opprinnelig ble etablert i 2008 av Park-tilhengere til venstre i det konservative partiets politiske spekter, skulle innfusjoneres i partiet.[11] Det ble diskutert om partiet skulle stryke ordet «konservativ» fra sitt program, men dette avviste Park.[12][13] På landsmøtet den 13. februar 2012 ble Allianse for fremtidshåp innfusjonert, den politiske plattformen revidert, logoen endret, og navnet endret til Ny verden, i et håp om at det skal gi partiet et nytt løft og lokke gamle velgere tilbake.[14][15][16][17]

Høsten 2012 nominerte Ny verden tidligere partileder Park Geun-hye som sin presidentkandidat. I valget i desember vant hun med 51,6 % av stemmene, og blir således innsatt som Sør-Koreas første kvinnelige president i februar 2013.

Ledere

[rediger | rediger kilde]
PartilederTiltrådteFratrådteMerknad
Cho Soon21. november 199728. november 1997
Lee Han-dong29. november 199730. august 1998Fungerende
Lee Hoi-chang31. august 199812. mai 2002
Park Kwan-yong13. mai 200214. mai 2002Fungerende
Seo Cheong-won14. mai 200225. mai 2003
Choi Byeong-yul26. mai 200322. mars 2004
Park Geun-hye23. mars 200410. juli 2006
Kang Jae-sup11. juli 20063. juli 2008
Park Hee-tae4. juli 20087. september 2009
Chung Mong-joon7. september 200914. juli 2010
Ahn Sang-soo14. juli 20108. mai 2011
Jeong Ui-hwa9. mai 20114. juli 2011Fungerende
Hong Jun-pyo4. juli 201116. desember 2011
Park Geun-hye17. desember 201115. mai 2012Interimstyre
Hwang Woo-yea15. mai 201215. mai 2014
Lee Wan-gu15. mai 201414. juli 2014Fungerende
Kim Moo-sung14. juli 201414. april 2016
Won Yoo-chul14. april 201626. mai 2016Interimstyre
Kim Hee-ok27. mai 2016Interimstyre

Valghistorikk

[rediger | rediger kilde]

Parlamentsvalg

Valg Stemmer Mandater
# %
2000 7 365 359 39,0
133 / 300
2004 7 613 660 35,8
121 / 300
2008 6 421 654 37,4
153 / 300
2012 9 129 226 42,8
152 / 300
2016 7 960 272 33,5
122 / 300
  

Presidentvalg

Valg Stemmer Kandidat
# %
1997 9 935 718 38,7 Lee Hoi-chang
2002 11 443 297 46,6 Lee Hoi-chang
2007 11 492 389 48,7 Lee Myung-bak Valgt
2012 15 773 128 51,6 Park Geun-hye Valgt

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ «Saenuri Party». Encyclopædia Britannica (på engelsk). Besøkt 28. mai 2012.
  2. ↑ «Ruling party changes name to “Saenuri”». The Korea Times (på engelsk). 2. februar 2012. Besøkt 28. mai 2012.
  3. ↑ Choe Sang-hun (9. februar 2012). «South Korea’s Assembly Speaker Resigns Over Bribery Scandal». The New York Times (på engelsk). Besøkt 28. mai 2012.
  4. ↑ «Ruling Party Changes its Name to 'Liberty Korea Party”» (på engelsk). The Korea Times. 13. februar 2017. Arkivert fra originalen 23. februar 2017. Besøkt 25. mars 2019.
  5. ↑ Anne Sigrid Timberlid Hundere (NTB) (2. september 2020). «Sør-Koreas leiande opposisjonsparti endrar namn for andre gong på sju månader». Haramsnytt (på norsk). Besøkt 31. desember 2024.
  6. ↑ «The United Future Party is just a throwback to Park Geun-hye’s Saenuri Party» (på engelsk). Hankyoreh. 18. februar 2020. Besøkt 15. april 2020.
  7. 1 2 3 «Platform. Basic Policy» (på engelsk). Saenuri. Arkivert fra originalen 11. juli 2014. Besøkt 28. mai 2012.
  8. ↑ «Setback for South Korea's president in local elections» (på engelsk). BBC. 3. juni 2010. Besøkt 1. juli 2014.
  9. ↑ Kim Beom-hyeon (3. desember 2011). «與, '선관위 홈피공격' 악재에 대책 부심». Yonhap News (på koreansk). Besøkt 17. januar 2012.
  10. ↑ Kim Eun-jung (19. desember 2012). «Park Geun-hye takes helms of struggling ruling party». Yonhap News (på engelsk). Besøkt 17. januar 2012.
  11. ↑ «Merger of GNP, splinter party imminent». The Korea Times (på engelsk). 1. februar 2012.
  12. ↑ Kim Eun-jung (5. januar 2012). «Ruling party considers shifting away from core conservative values». Yonhap News (på engelsk). Besøkt 17. januar 2012.
  13. ↑ Chung Min-uck (5. januar 2012). «Ruling party to shed 'conservatism'». The Korea Times (på engelsk). Besøkt 17. januar 2012.
  14. ↑ «GNP to Change Name after 15 Years» (på engelsk). Korean Broadcasting System. 26. januar 2012.[død lenke]
  15. ↑ «Parties use facelift to woo voters». The Korea Times (på engelsk). 27. januar 2012.
  16. ↑ «GNP Overhauls Platform, Policies Ahead of General Elections» (på engelsk). Korean Broadcasting System. 30. januar 2012.[død lenke]
  17. ↑ «Ruling Party Approves New Name, Platform» (på engelsk). Korean Broadcasting System. 13. februar 2012.[død lenke]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Frihetspartiet_Korea&oldid=24881748»