Wikipedia:Torget

Tinget

Torget

Nybegynner

Notiser

Velkommen til Torget!

Torget er:

• stedet hvor man kan få hjelp til å sette opp maler, laste opp bilder, finne passende kategorier og annen wikiformatering
• stedet hvor man uformelt kan diskutere emner som er av interesse for Wikipedia-samfunnet
• stedet for sosialisering

Arkiv Tidligere arkiv Arkiv fra 2008 Arkiv fra 2009 Arkiv fra 2010 Arkiv fra 2011 Arkiv fra 2012 Arkiv fra 2013 Arkiv fra 2014 Arkiv fra 2015 Arkiv fra 2016 Arkiv fra 2017 Arkiv fra 2018 Arkiv fra 2019 Arkiv fra 2020 Arkiv fra 2021 2022 januar februar mars

ukrainske artikler

Jeg foreslår at på ukrainske artikler fjernes når russisk skrivemåte og kun viser den ukrainske. Til de som ikke vet så er det forskjell mellom det ukrainske språket og russiske språket. Russisk er heller ikke lenger et offisielt språk i ukraina. Ferale (diskusjon) 28. feb. 2022 kl. 13:32 (CET)

Vi kan ikke slette artikkelen bare fordi det står noe der som er «feil», men det er kanskje ikke det du mener, heller. Vi kan heller ikke begrense gjengivelsen av stedets navn til den offisielle skrivemåten. I Europa har landområdene skiftet herskere mange ganger gjennom århundrene. Språket henger igjen. Alsace er i dag fransk, men det er av historiske og dagsaktuelle grunner helt naturlig å gjengi den tyske skrivemåten. Jeg var på tur i Alsace for noen år siden. Min gruppe hadde en fransk sjåfør. Vi hadde jo håpt han kunne engelsk, men det kunne han ikke. Ikke noe særlig fransk heller for den del, bare tysk! Forholdene i mange av statene øst i Europa, viser et enda sterkere innslag av de tidligere makthaveres språk. Det er språket til dagens befolkning, og det er det derfor naturlig å vise hva stedet eller byen da heter på flere språk. Mennesker også, for den del. Volodymyr Zelenskyj kalles på nowp med sitt ukrainske navn. Det virker naturlig. Men hans morsmål er russisk, så det er derfor også naturlig å nevne den russiske skrivemåten.--Trygve Nodeland (diskusjon) 26. feb. 2022 kl. 11:48 (CET)

Som Trygve sier er nok dette mer komplisert i øst (områdene tidligere klemt mellom det russiske imperiet og de sentraleuropeiske imperiene) enn områdene klemt mellom Tyskland og Frankrike. Se på Lviv feks, den har tilhørt Polen/Litauen, Østerrike, deretter igjen Polen, så Sovjetunionen, deretter okkupert av Tyskland, så sovjetisk/ukrainsk, så det uavhengige Ukraina - og byens navn har skiftet minst like ofte. Før andre verdenskrig hadde byen et polsk og jødisk preg samt betydelig spor fra habsburg-tiden. Derfor har mange byer og steder polske, litauiske, ukrainske, tyske, jiddisch, russiske, ungarske, slovakiske og rumenske navn. Wikipedia skal reflektere både historien og de rådende tilstander, vi skal stirre fakta i hvitøyet. --Vennlig hilsen Erik d.y. 26. feb. 2022 kl. 18:29 (CET)

Signerer Trygve Nodeland og Erik d.y., for å konkretisere så bør vi for eksempel omtale Lviv som Lemberg i artikkelen om første verdenskrig, noe annet blir anakronisme. At vi samtidig nevner dagens navn på byen i en parentes, bør være en selvfølge. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 26. feb. 2022 kl. 23:32 (CET)

Byens offisielle navn er Lviv, men i tysk dagligtale og presse vil man like ofte bruke Lemberg. Et eksempel fra dagens aviser. Det er derfor ingen anakronisme, men aktuell bruk. På samme måten vil man finne muntlig bruk av ungarske navn på rumenske byer i et like stort område som landet en gang hersket over. Om dette er mer komplisert i øst- enn vest-europa vet jeg ikke. For den som vil oppleve den språklige forvirringens gleder vil jeg anbefale en sykkeltur Belgias østlige distrikter. Der skifter det mellom tysk og fransk for hvert tråkk! Og kommer du til Leeuwarden, husk at byen egentlig heter Ljouwert. Frisene har eget flagg og EU-støttet språk. Europa er et fantastisk kontinent! Trygve Nodeland (diskusjon) 27. feb. 2022 kl. 10:21 (CET)

Vennlig hilsen Erik d.y. 1. mar. 2022 kl. 21:28 (CET)

ru:wp

En interessant aha-opplevelse: Jeg kjørte https://ru.wikipedia.org/wiki/Вторжение_России_на_Украину_(2022) gjennom Google-oversettelse i går, for å se hvor partisk krigen ble framstilt i russisk Wikipedia. Jeg ble overrasket, og min første antagelse er at russisk Wikipedia etter alt å dømme er dominert av eksilrussere. Det er litt på siden av denne tråden, men kanskje interessant i alle fall? Mvh M O Haugen (diskusjon) 2. mar. 2022 kl. 10:31 (CET)

De aller fleste russiskspråklige wikipedianerne jeg har møtt bor i Russland – og jeg syns det gjør det enda mer imponerende at den russiske artikkelen er såpass balansert som den ser ut til å være, for de som skriver løper jo en reell risiko for reaksjoner fra myndighetene. Jon Harald Søby (diskusjon) 2. mar. 2022 kl. 11:55 (CET)

Det var en særdeles interessant artikkel om dette på slate.com. Jeg får ikke kopiert lenken over til denne maskinen, kanskje Jon Harald Søby kan kopiere den inn. (Jeg har sendt den via Telegram). --Haros (diskusjon) 2. mar. 2022 kl. 15:26 (CET)

Ja, den var god lesning! https://slate.com/technology/2022/03/wikipedia-russian-invasion-of-ukraine-edits-kyiv-kiev.html Jon Harald Søby (diskusjon) 2. mar. 2022 kl. 15:27 (CET)

Denne oversikten taler også sitt tydelige språk om hvor russere går for å få usminket informasjon om krigen. ---- cavernia -- (diskusjon) 2. mar. 2022 kl. 19:31 (CET)

Fascinerende, takk Cavernia! Vennlig hilsen Erik d.y. 7. mar. 2022 kl. 22:24 (CET)

Det at Wikipedia på russisk gir en noenlunde balansert fremstilling kan være et stort bidrag til at regimet undergraves. Jeg har tipset en kontakt jeg har i pressen, men håper flere gjør det samme. Oversikten som -- cavernia -- laget var også svært instruktiv og nyttig. Ulflarsen (diskusjon) 3. mar. 2022 kl. 21:41 (CET)

Enig i at dette hadde fortjent medieoppmerksomhet (og sterkt uenig i at undertegnede skal ha æren for en oversikt som noen andre har laget). ---- cavernia -- (diskusjon) 7. mar. 2022 kl. 22:41 (CET)

Hmm... "Moscow threatens to block Russian-language Wikipedia over invasion article" 1.ste mars, gammelt nytt?Andrez1 (diskusjon) 12. mar. 2022 kl. 22:29 (CET)

Noe mer om samme: «Top Wikipedia editor arrested for editing articles on Russian invasion». Se også denne: «Russia’s Wikipedia volunteers risk their freedom for truth». Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 14. mar. 2022 kl. 10:28 (CET)

Enda mer, sjekk denne artikkelen: «Commentary: The truth about war is messy — just read Wikipedia», fra channelnewsasia - opprinnelig fra Financial Times. Artikkelen på FT er her: «The truth about war is messy — just read Wikipedia». Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 19. mar. 2022 kl. 22:28 (CET)

Sett. At russland ikke er et vestlig liberalt demokrati, at det har foregått en "autoritær vending", som er iferd med å bli værre. Kommer kanskje like overaskende som da Trump ble valgt til President i Amerika. Om den norske dekningen har bestått i en identifikasjon med de egne (de som er like en selv) som igjen har gjort at blikket for det anderledes (de andre som er ulike en selv) har manglet. Og da framstår den russiske utviklingen som fullstendig uforståelig galmannsverk. Det trengs en vilje til å forstå. Ikke å akseptere eller sympatisere med posisjonen.Andrez1 (diskusjon) 20. mar. 2022 kl. 01:33 (CET)

Hvordan får man en spørring som dekker hele perioden, altså fra invasjonen startet? Den som vises over dekker kun fra 5. til 25. mars. @Cavernia, Jon Harald Søby, Haros: Noen som vet? Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 26. mar. 2022 kl. 20:33 (CET)

@Ulflarsen: Hvilken spørring…? Jon Harald Søby (diskusjon) 26. mar. 2022 kl. 21:11 (CET)

Denne oversikten Ulflarsen (diskusjon) 26. mar. 2022 kl. 22:08 (CET)

I URL kan du endre parameteret, f.eks. til range=latest-31. ---- cavernia -- (diskusjon) 27. mar. 2022 kl. 10:43 (CEST)

@Ulflarsen: Jeg får av en eller annen grunn ikke til å lenke til resultatet, men hvis du trykker på «Gjør en forespørsel til» så kan du velge et egendefinert datointervall (du må også skrive inn artikkeltittelen igjen, ser det ut til). Jon Harald Søby (diskusjon) 27. mar. 2022 kl. 10:46 (CEST)

Kanskje av interesse: Russians Are Racing to Download Wikipedia Before It Gets Banned i tillegg til den andre Slate-saken. Asav (diskusjon) 31. mar. 2022 kl. 03:39 (CEST)

Ja, den artikkelen er definitivt av interesse. Takk for lenken. --Haros (diskusjon) 31. mar. 2022 kl. 08:40 (CEST)

Absolutt. Den nærliggende katastrofen kan være at tilgang strupes over landegrensene. Det litt større skremmebildet er et totalitært russland som driver klappjakt på det segmentet som har meninger og utrykker de. Denne (litt tilfeldig valgt) "Putin says pro-Western Russians are 'scum and traitors' who need to be removed from society". Den som har hørt om Stalin tenker sitt. Etpar "page down" på den siden og dette kommmer: "" but the "Russians who are departing appear to be disproportionately young, urban and well-educated," the Post says. "Many of them work in the tech sector or other white-collar professions, prompting economists and policy analysts to warn that Putin's Russia may also face an unexpected 'brain drain.'"

Den type isolasjonisme og alenegang som kommer i forlengelsen av denne måten å slutte rekkene (eller samhandling mest med stater som tenker i de baner) gjør ting veldig vanskelig. Andrez1 (diskusjon) 31. mar. 2022 kl. 15:33 (CEST)

Nå fikk jeg bilder i hodet av Putin som Travis Bickle i Taxi Driver, en relevant snutt her. Andrez1 (diskusjon) 31. mar. 2022 kl. 15:47 (CEST)

Hvorfor engasjerer ikke wikipedianere seg i WMNO?

Etter årsmøtet 2022 består styret av 5 medlemmer. Meg bekjent kommer 4 av 5 utenfra Wiki-samfunnet, meg inkludert.

Hvorfor er ikke wikipedianere interessert i å sitte i WMNO-styret?

Dette er et innledende spørsmål for å finne ut mer av om det spiller noen rolle for WMNOs funksjon og utvikling. Setter pris på alle svar og innspill, enten du vil dele din generelle oppfatning eller din personlige grunn til å velge bort å sitte i WMNO-styret. Fedrikljone (diskusjon) 26. mar. 2022 kl. 20:56 (CET)

Strengt tatt burde vel denne diskusjonen ha funnet sted på foreningens eget diskusjonsforum, Samfunnet, men jeg forstår at man poster den her. Dersom noen finner grunn til å flytte den, bør det i hvert fall ligge igjen et «spor».

Man ville kanskje ha fått enda bedre svar dersom spørsmålet hadde vært stilt bredere, nemlig hvorfor så få ønsker å være medlem av styret, i det hele tatt. Spørsmålet kunne også ha vært hvorfor det generelt er så lite engasjement knyttet til foreningen.

Det finnes år om annet ca. 1 500 bidragsytere til wikiene på norsk og samisk, som er foreningens nedslagsfelt. På bokmål er ca. 400 særlig aktive. Foran årsmøtet for 2022 ble det fremlagt et regnskap og en årsmelding som viste stor aktivitet, og et budsjett for kommende periode på tre millioner kroner. Foreningen har tre ansatte. Medlemstallet er 72. Under årsmøtet møtte det drøyt 20 medlemmer.

Det å skrive på Wikipedia eller bidra til Commons eller Wikidata er svært tidkrevende. Dersom dette er interessen, vil man nok helst sitte i et styre som har evne og vilje å gjøre disse prosjektene bedre, på ens egen språkversjon. Wikipedia på bokmål, som er det jeg kjenner til, har udekkede behov på flere områder. Disse behovene er knyttet til blant annet, men langt fra begrenset til:

1. utdannelse av «teknikere» (folk som føler seg hjemme «bak» hovedrommet).

2. forklaringstekster for maler

3. kontaktskaping mellom administratorer

4. kontaktskaping mellom brukere

5. formidling, artikkeldisposisjoner, rettskriving og godt språk

6. rekruttering i bestemte fagområder

Fysiske møter mellom administratorer gjør at de forstår hverandres vurderinger i spørsmål om blant annet blokkeringer. Bidragsytere som har kontakt med hverandre fysisk, blir ikke like sinte på hverandre som de ellers blir. Formidling og språkrøkt er viktig for at vårt leksikon på norsk skal foregå etter hensikten. Vi trenger skribenter på mange områder. Men det er ikke disse behovene som WMNO kan engasjere seg sterkest i. Pengene som foreningen forvalter, er ikke ment for slike formål. Dersom WMNO skal nyte godt av bevilgninger fra WMF, må midlene oppfylle bestemte målsettinger. Prosjektet kalt Arctic Knot kunne oppfylle disse målsettingene. Det tok den største delen av foreningens midler i året som gikk. Arctic Knot ble til slutt fulgt av 200 deltakere, spredt over hele verden. Jeg er sikker på at det var vellykket. Men noen konkret nytteverdi for Wikipedia på bokmål, nynorsk eller samisk, er det ikke så lett å se at det hadde. Ingen skal klandres for dette. Det er bare slik det er.

Årsmøtet for 2018 vedtok et ambisiøst mål for økning av medlemstallet. Ambisjonen var å få medlemstallet til å korrespondere med den betydning Wikipedia har i samfunnet. Medlemstallet økte forsiktig frem til 2020 med 112 medlemmer, inntil den på nytt sank til de nevnte 72. Vi kan slå fast at ambisjonen ikke ble oppfylt. Jeg har forstått det slik at styret har diskutert saken, men uten at det har ført til noen konkrete vervekampanjer. Wikipedianere ser ingen fordeler ved å være medlemmer. Foreningen legger ikke noe i å rekruttere dem. På årsmøtet i 2022 ble det gjort et nytt vedtak i samme retning som i 2018. Denne gangen er det satt et delmål, i det «noen» skal utrede forsøk på å engasjere aktive bidragsytere. Dersom medlemstallet blir 1 500, vil nok valgkomiteens arbeid bli lettere. Men foreningen må ha noe å tilby disse medlemmene. Hvis ikke vil de oppleve medlemskontingenten, for ikke å snakke om tidsbruken i styret, som bortkastet. Trygve Nodeland (diskusjon) 27. mar. 2022 kl. 11:46 (CEST)

For min del har det aldri vært aktuelt å sitte i styret (ved et uhell ble jeg én periode valgt inn i kontrollkomiteen). Følgelig kan jeg ikke gi noe direkte svar på spørsmålet.

Når det gjelder Wikimedia Norge (WMNO) så var jeg den som på Tinget i sin tid tok initiativ til å opprette foreningen, og hadde store forventninger til den. Jeg kan ikke se at de har blitt innfridd, og i dag anser jeg WMNO som tilnærmet irrelevant for Wikipedia på bokmål. Som Trygve Nodeland skriver over, så er dette muligens ikke WMNOs skyld, Wikimedia Foundation (WMF) gir kun penger til det de anser som viktig, og det er urbefolkning, altså Wikipedia på samisk. At de som snakker og skriver samisk må ha sitt eget fullverdige leksikon på nett mener jeg er selvsagt, og like selvsagt er det at staten må betale for det, dette er ikke noe som kan gjøres av frivillige.

Det paradoksale er at av ulike grunner så er Wikipedia på bokmål både bedre (i kvalitet og kvantitet) enn noen gang, samtidig som det er svært mye brukt, mer enn tre ganger så mange sidevisninger som Store norske leksikon (SNL), selv om sistnevnte har rundt 14 fast ansatte, en rekke fagansvarlige, og er støttet av samtlige norske universiteter. Samtidig synes det slik at WMNO knapt betyr noe i dette, og ulike forsøk på å få WMNO til å engasjere seg i tiltak som kan ha en reell effekt for Wikipedia på bokmål renner ut i sanden. Så hva gjør man? Betaler 200 kroner i året til WMNO og tenker at så lenge man har en forening, så kan den kanskje før eller siden brukes til noe. Inntil så skjer får man klare seg selv. Ulflarsen (diskusjon) 27. mar. 2022 kl. 15:48 (CEST)

Jeg sitter med mange av de samme inntrykkene som Trygve og Ulf. De målene og midlene som Wikimedia Norge rår over, svarer ikke til det bidragsyterne på Wikipedia på bokmål og riksmål trenger for å forbedre dette oppslagsverket. Et hederlig unntak for det arbeidet som Wikimedia Norges ansatte har lagt ned for å skaffe tilganger til lukkede kilder.

Wikimedia Norge er formelt uavhengig av Wikimedia-stiftelsen, men når stiftelsen er formål («å styrke Wikimedia Foundations prosjekter på norsk og samisk») og finansieringskilde (fratrukket momskompensasjon er det 89 prosent), er det umulig å se disse uavhengig av hverandre. Jeg oppfatter Wikimedia-stiftelsen som fjernet fra «de faktiske forhold i jernindustrien» (Storm P.). Det har blitt en stor organisasjon med masse midler i omløp, som beskjeftiger seg mest med det jeg oppfatter som globale utviklingsprosjekter. Flott, men hva trenger de vel meg til? Hva er kjernevirksomheten, egentlig?

Jeg skal også påtale noe annet, selv om jeg vegrer meg litt: At mange av prosjektene som Wikimedia-stiftelsen beskjeftiger seg med, har fått et identitetspolitisk tilsnitt. Det tenkes i interseksjonalitet, og det språket som brukes for å beskrive det, er kodet. Dette kommer fra amerikanske universitetskretser, men fordi det er i tiden, følger det også penger med. Det må de bare få holde på med, har jeg tenkt, men jeg føler ikke eierskap til den slags aktivisme. For egen del har jeg lest Wikipedia-engasjementet mitt inn i en norsk folkeopplysningstradisjon. Jeg har ingen enkeltpersoner i tankene; dette er en systemkritikk.

Jeg har falt ut av Wikimedia Norges medlemsliste minst et par ganger, fordi jeg ikke betalte kontingent. Det skal sies at det skjedde uforvarende, ettersom jeg ikke fikk noen påminnelse om at det var tid for å betale. Dette håper jeg for Wikimedia Norges del at man har fått bedre skikk på. Jeg satt også ett år som vara til styret, men det er vanskelig å finne rollen sin når man bare er halvt innenfor, og det klarte jeg heller ikke. Det siste er ikke noe jeg klandrer foreningen for. Jeg deltok på et årsmøte i Trondheim, og det var svært hyggelig å møte flere av dere! Å skape det møtestedet, er det mest verdifulle Wikimedia Norge har gjort for meg som medlem og som bidragsyter på Wikipedia. Det kan være noe å ta med seg videre. Erik F. 27. mar. 2022 kl. 22:48 (CEST)

Hvilken betydning deltakelse har for "WMNOs funksjon" tror jeg henger sammen med hva som er "WMNOs funksjon". Eksistensberettigelsen eller selskapets Raison d’être. Med utgangspunkt i Trygve Nodeland liste på 6 punkter på hva selskapet kan/skal bidra med. Om det gjør selskapet til en serviceinstitusjon eller er et utrykk for Eierstyring og selskapsledelse med en plass i Wikimedias konsernstruktur. Handler mest om framstilling. Uten en forankring nedover blir det noe utvendig over det. --Andrez1 (diskusjon) 28. mar. 2022 kl. 16:12 (CEST)

WMNO er en selvstendig forening som består av medlemmer som betaler kontingent. Denne foreningen er ikke juridisk en del av stiftelsen WMFs konsern. WMNOs ansatte har vært flinke til å søke, og få innvilget finansiering fra WMF til mange formål. Disse bevilgningene må imidlertid brukes til de formål de er øremerket for. Så søker foreningen også etter midler fra andre steder, som Kulturrådet og alle andre mulige kilder, men disse er ikke på langt nær så rundhåndet som det WMF er. På den ene siden kan man si at WMFs bevilgninger gjør at det faktisk finnes ansatte i WMNO. Dermed kan disse for de pengene de ellers klarer å skaffe, arbeide for andre formål enn de WMF har definert. Spørsmålet er bare om denne delen av virksomheten blir stor og viktig at den engasjerer wikipedianere til å sitte i styret der. En større medlemsskare vil, antakeligvis, føre til at noen flere vil delta i styre og stell. Men så var det hvordan å øke antallet medlemmer, da. Det skal vel nå utredes. Trygve Nodeland (diskusjon) 28. mar. 2022 kl. 16:46 (CEST)

Den som søker og sluser midler er WMNO. Den er et ledd imellom enheter, den er en juridisk person, noe norsk wikipedia ikke er. Den vil framstå som Wikimedias norske datterselskap. Og hva gjelder avhengighet så er det ikke medlemskontigenten som holder liv i organisasjonen. Det er det overføringene fra WMF som gjør. denne logoen, og stedet den hentes fra, er ikke helt tilfeldig.Andrez1 (diskusjon) 28. mar. 2022 kl. 17:06 (CEST)

Frem til 2013 hadde WMNO et arbeidende styre. Det betydde at hvis noen i styret foreslo å arrangere noe eller gjennomføre et tiltak, så måtte noen i styret (oftest) trå til selv hvis noe skulle bli gjort. Det var både ganske arbeidskrevende, samt nyttig og givende. Alle som hadde erfaring og arbeidskapasitet med noe WMNO-relevant kunne bidra, siden arbeidskapasitet ofte var begrensende faktor.

For ni år siden fikk WMNO egne ansatte. Det førte til at møter og styrearbeidet gikk over fra en slags arbeidsmøter for selv å planlegge og utføre tiltak, til mer vanlig organisasjonsarbeid. Dvs. at mye styrearbeidet omhandlet budsjetter, prosjektstyring og strategier og ansvar for hva de ansatte i WMNO skulle holde på med. Det gjorde styret til en mer profesjonell (bedriftlignendende) organisasjon. Det kan kanskje mindre spennende å bruke fritiden til for mange som deltar på wiki-prosjekter på grunn av skaperglede, ikke administrasjonsevner (som meg)? Alle som har påtatt seg styreverv i et idrettslag er sikkert kjent med problemstillingen.

Men fordelene ved å ha ansatte, sammenlignet med å være arbeidende styre eller ikke å ha noen organisasjon er jo mange: Hvis et styremedlem har ideer til prosjekt, arrangement, kurs, konferanser, konkurranser, samarbeidsavtaler, mediehåndtering, stipender eller ligende har vi mye større økonomisk og administrativ kapasitet til å få ting gjort og følge opp. Men det avhenger av styret består av en blanding av wikipedianere med god kjennskap til nettsamfunnet og eksterne som har kunnskap og nettverk som kan tilføre wikiprosjektene erfaring ellers kunne manglet. Så det er helt opp til styret og de ansatte hva og hvor mye nyttig aktivitet en får satt i gang og gjennomført. Mye inspirasjon til hva som kan gjøres kan hentes fra dyktige chaptere som Wikimedia Sverige (500 medlemmer, 11 ansatte) eller Wikimedia Tyskland (160 ansatte, 90 000 medlemmer). H@r@ld (diskusjon) 28. mar. 2022 kl. 20:21 (CEST)

Spørsmålet var "Hvorfor er ikke wikipedianere interessert i å sitte i WMNO-styret? Dette er et innledende spørsmål for å finne ut mer av om det spiller noen rolle for WMNOs funksjon og utvikling." Og jeg tar meg friheten til å svare på den delen av problemstillingen som kom etter spørsmålstegnet.

Det jeg har pekt på er forankring som et mulig problem. Et profesjonalisert styre (og organisasjon) vil ha en (relativt større) uavhengighet i forhold til hvem de ideelt representerer. En konsernmodell på wikimedia gjør denne organisasjonen til et ledd imellom nettsamfunnet og WMF. Andrez1 (diskusjon) 28. mar. 2022 kl. 21:53 (CEST)

Meget interessant sprørsmål fra Fedrikljone (som jeg dessverre ikke så før nå), og også interessante tanker fra Erik F. m.fl.
Jeg begynte å gruble litt på hva Wikimedia Norge «har gjort for meg» de siste X årene, og kom frem til at det sannsynligvis er en del, men at det også er vanskelig å ta det på magefølelsen. Tror derfor faktisk jeg skal bruke en time eller to på å lese igjennom gamle årsmeldinger, og liste opp hvilke aktiviter jeg synes var nyttige og/eller gjør at jeg vil ha lyst til å bidra mer, og også hvilke jeg synes kanskje ikke var helt vellykket. Jeg satser på å dele mine lett systematiserte tanker i løpet av et par dager. Mvh. Kjetil_r 4. apr. 2022 kl. 16:14 (CEST)

E-postlister

Hei @Erik og alle andre!

Når det kommer til at du (og helt sikkert fler!) har falt ut av e-postlister, og ikke har fått med seg påminnelser om betaling så må jeg bare beklage det! Vi gjort endringer for å gjøre det enklere for medlemmer og for oss å følge opp innbetalinger, og i prosessen har noe medlemmer falt ut. Vi opplever også at noen ikke får e-poster fra oss på grunn av aktive spam-filter.

For alle som ønsker å melde seg inn og slippe å tenke på å huske kontingent framover så er det bare å velge Vipps eller Avtalegiro på denne siden:. Spørsmål eller kommentarer til innneldingsprosessen kan dere ta direkte med meg på e-post!

Det er forresten veldig spennende å lese diskusjonen, og se hvilke forventninger og ønsker dere har til organisasjonen, og også til oss som jobber der. Vi ser fram til at det nye styret kommer i gang og tar tak i blant annet dette.

Det var veldig fint å treffe flere av dere i Bergen sist uke. Jeg ser fram til flere fysiske treff! Mali Brødreskift (WMNO) (diskusjon) 28. mar. 2022 kl. 11:11 (CEST)

Russkij Mir

- Hører jeg en kvinne skrike ut på nrk-radio, og nrk's voiceover er at hun var frustrert. Visst var hun det. I dagens dagsrevy (kl 19.20-19.21) på nrk en mann som sier, på engelsk, at "russian world" er ensbetydede med "smerte død og korrupsjon". "Russernes krig" (deromkring) oversetter nrk dette med. Her er det ett og annet som er "lost in translation". --Andrez1 (diskusjon) 27. mar. 2022 kl. 19:34 (CEST)

La merke til den sjøl. Enwiki har en artikkel Russian world som forklarer historien til begrepet. Mir betyr fred, altså det motsatte av krig, så det blir litt orwellsk. Noen burde oversette den engelske artikkelen. Trurl (diskusjon) 28. mar. 2022 kl. 15:51 (CEST)

Det var en liten "shameless plug" ifra min side. det opptar meg litt . --Andrez1 (diskusjon) 28. mar. 2022 kl. 16:21 (CEST)

Мир (mir) betyr verden og fred på russisk. Mvh. --90sveped (diskusjon) 28. mar. 2022 kl. 21:51 (CEST)

Fra artikkelen over " 'Russian world', 'Russian order', 'Russian community'; Latin: Pax Rossica, Pax Russica" og da er veien kort til Pax Romana. Noen fruktbare århundrer i en verden av orden og fred. Kan være et vakkert ideale. Veien til ethvert helvete er som kjent brolagt med sånnt. Andrez1 (diskusjon) 29. mar. 2022 kl. 00:12 (CEST)

Dagens Morgenbladet har en kronikk om saken. På nett (bak betalingsmur) her eller i avisstativ (nå) eller bibliotek nær deg. "Russkij mir og ideen om «Det hellige Russland»" heter det på papir. Andrez1 (diskusjon) 1. apr. 2022 kl. 19:28 (CEST)

«Ekte» pekersider med lenker i oransje

Det ser ut til at når {{Peker}} byttes ut med {{Personnavn}} blir ikke lenker til siden oransje. I alle fall ser det ikke slik ut for meg på Wikipedia:Flertydige titler med mange lenker til. Hva kan gjøres? --Avilena (diskusjon) 28. mar. 2022 kl. 18:34 (CEST)

@Avilena: Jeg har lagt inn den koden som gjør lenker oransje i {{personnavn}} nå. Men det kan ta litt tid før det reflekteres overalt. Jon Harald Søby (diskusjon) 29. mar. 2022 kl. 08:44 (CEST)

Spørsmål om nettaviser

Såvidt jeg kan skjønne, er nettaviser vanlige aviser, bare at de ikke er utgitt på papir; de fleste etablerte avisene utkommer jo nå både i nett- og papirutgaver. Det medfører vel at navnene («mastehodene») deres skal kursiveres, f.eks. Nettavisen og Resett? Dette er jo begge medier som blant annet bruker NTB, og det kvalifiserer i mine øyne til avisstatus, uavhengig av hva man mener om selve innholet. Eller er det noen rasjonell grunn til å skille mellom formidlingsmediene papir og nett? Asav (diskusjon) 28. mar. 2022 kl. 23:08 (CEST)

Det er trykte publikasjoner som kursiveres, slik som Aftenposten, Dagbladet, bøker, tidsskrifter. Nettsider som regjeringen.no, Document.no, Resett, Nettavisen og VG Nett kursiveres ikke. Du står fritt til å foreslå en ny praksis, men det virker som du da innfører et mye vanskeligere skille. Om noe er en trykt publikasjon er objektivt konstaterbart, mens du vil innføre noe som innebærer en skjønnsmessig vurdering av innholdet. Og hva er hensikten, det er vel ikke noe spesielt stas å kursiveres? --51.175.234.139 28. mar. 2022 kl. 23:13 (CEST)

Nettavisen er en avis selv om ikke trykkes på papir. Aftenposten er en avis både på papir og på nett. Frontiers in Psychology er et vitenskapelig tidsskrift som bare er på nett, The Astrophysical Journal (utgitt siden 1895) er nå også på nett. Nå er alt på nett og det er merkelig å bare klassifisere alt som «nettsted», Regjeringen.no, Dagbladet og The Astrophysical Journal er åpenbart ikke sammenlignbare størrelser, og det er åpenbart forskjellige ting. --Vennlig hilsen Erik d.y. 29. mar. 2022 kl. 20:59 (CEST)

Hensikten er likebehandling av media. Asav (diskusjon) 29. mar. 2022 kl. 03:03 (CEST)

Det har vært en diskusjon om dette på Diskusjon:The Barents Observer. En.wps retningslinjer for kursivering[1] er plattformnøytrale («medium of publication or presentation is not a factor») tar dermed utgangspunkt i innholdet, og det er den praksisen som er vanlig også ellers såvidt jeg vet. Jeg har oppfattet at det også er vår praksis (Wikipedia:Stilmanual#Kursiv sier vel ikke noe direkte om det). Det ville skape et helt kunstig og vanskelig håndterbart skille å bare kursivere publikasjoner (som aviser eller tidsskrifter) som utkommer med gårsdagens teknologi (papir). De fleste vitenskapelige tidsskrifter utkommer f.eks. bare elektronisk idag, men mange har vært papirtidsskrifter tidligere, og har vært i en overgangsfase mellom papir og elektronisk de siste årene. Det finnes jo også flere aviser som bare utkommer som nettaviser og det vil sikkert bli mer vanlig fremover, slik det har blitt for tidsskrifter (mange abonnerer f.eks. nå på Aftenposten bare elektronisk, uten å få papirutgaven). Vi har gode kriterier for hvorvidt en publikasjon kan regnes som tidsskrift, avis eller lignende (for vitenskapelige tidsskrifter eksempelvis kanalregisteret og andre tidsskriftdatabaser; Nasjonalbiblioteket har vel også en registrering av det de anser som aviser) og dette har ikke skapt noen praktiske problemer som jeg er kjent med hittil. --Bjerrebæk (diskusjon) 30. mar. 2022 kl. 09:26 (CEST)

Ukrainske stedsnavn

Noen som har noen tanker om ukrainske stedsnavn i Donetsk/Luhansk skal ha det ukrainske navnet (som engelsk wikipedia) eller navnet som Donbass har gitt(?) (som blant annet ukrainsk wikipedia) som oppslagsord? Se gjerne disse endringene eller Kyputsje som eksempel. --- Løken (diskusjon) 30. mar. 2022 kl. 00:23 (CEST)

Hmm.. EN:WP's Sverdlovsk, Luhansk Oblast har denne teksten « On 12 May 2016 it was renamed Dovzhansk (Ukrainian: Довжанськ, translit. Dovzhansʹk) by the Ukrainian government as part of decommunization.[1] The city is controlled by the self-declared Luhansk People's Republic and the name change has not been enforced.»

Den norske er da flyttet til Dovzjansk (Ukraina).

Ukraina har ikke kontroll på territoriet, utbryterrepublikkene er det vel bare Russland som har anerkjent. Det forklarer kanskje at "the name change has not been enforced".

Det blir valget imellom å akseptere Ukrainas suverenitet over området eller godkjenne utbryterrepublikkens rett til autonomi. (Å selv sette sitt navn.) Er det en diplomat i salen? --Andrez1 (diskusjon) 30. mar. 2022 kl. 00:56 (CEST)

Våre navnekonvensjoner kan kanskje være et utgangspunkt: «For geografiske navn bør det offisielle norske navnet brukes, der et slikt navn finnes. Hvis ikke skal den mest brukte formen på norsk brukes. I tilfeller der det ikke finnes en form som er klart mer brukt enn en annen foretrekkes den formen som har flest ledd oversatt til norsk (f.eks. Sør-Dakota, ikke South Dakota). Andre former bør legges inn som omdirigering for å gjøre det enklere å finne artikkelen.»

I mangel av «offisielt» norsk navn, bør vi altså bruke det «mest brukte». Men for disse stedene vil det ikke være så lett å finne noen bruk av navnene på norsk, i det hele tatt. Man kan ikke se bort fra at den mest brukte form i området, er russisk. Men endringene som er nevnt går vel i retning av å bli «ukrainske»? Det er endringer som er politisk motivert, antakelig. Jeg ville sagt at det kan være grunn til, de rådende omstendigheter tatt i betraktning å la endringene stå. Den russiske navneform burde imidlertid i god folkeopplysningsskikk stått i artikkelen, og under enhver omstendighet vært en omdirigeringsform. Som vi vet har Europa store områder der det brukes navn som peker tilbake på gamle herskere. Lviv vil nok av den østerrikske regjering i dag bli omtalt som Lwiw (ikke Lviv, som ville blitt Lfif, og for vanskelig for dem), men i aviser og dagligtale vil byen like ofte bli omtalt som Lemberg, som den het under habsburgerne. Ja takk, alle deler, kan man si. --Trygve Nodeland (diskusjon) 30. mar. 2022 kl. 10:50 (CEST)

Det er vanskelig å spå, spesiellt om framtiden. Den engelske artikkelen om Sverdlovsk lenker til Decommunization in Ukraine, en av-kommunist-ifisering. Det sammen med at Ukraina har hatt en språkpolitikk hvor russisk ikke lenger er en av landets offisielle språk. To forhold som er en del av forhold innad i Ukrainia, og i konflikten med Russland. Hvor språk og navngivning er en del av konflikten. At Krim og Donetsk og Luhansk har stor andel av russisktalende befolkning har vært en del av bakteppet for konflikten. Men det er ikke wikipedias oppgave å gå inn med en stillingstagen eller slutte rekkene innad eller bak noen av partene.

Jeg har mest sans for løsningen på EN:WP hvor navnet på byen blir Sverdlovsk, og det opplyses om at byen "it was renamed Dovzhansk" av ukrainske myndigheter. Og at denne endringen ikke har "been enforced". Dette er et vedtak som ikke har latt seg håndheve. Så mye for vedtak. At det er et vedtak er et fakta. At det ikke har latt seg håndheve er et annet fakta. Fakta på bakken er at de som har teritoriell kontroll over byen bruker navneformen Sverdlovsk. NO:WP lenker til www.svk-portal.su (separatistene) som offisielt nettsted for byen, EN:WP lenker til svk.gov.ua (Ukrainsk suverenitet) (via wikidata?) og noen web.archive.org- adresser f.eks http://www.oda.lg.ua/ua/regdep/cities/sverdlovsk/city.php.

Å tegne det litt kompliserte bilde av hva som er fakta i saken mener jeg er wikipedias oppgave. Å stille seg bak noen av partene og kjempe for hvordan ting ideelt burde ha vært i en verden hvor staters suverenitet ble holdt hellig. Vil være å ta stilling og skrive normativt. Fakta på bakken er at de som håndhever navnegivning i det omtalte området bruker navnet Sverdlovsk.--Andrez1 (diskusjon) 30. mar. 2022 kl. 12:56 (CEST)

At det er en form for aktivisme som en del av informasjonskrigen imellom partene som slår inn i wikipedia, eller commons tror jeg må taes med i vurderingen. Andrez1 (diskusjon) 30. mar. 2022 kl. 14:04 (CEST)

Denne utbryterrepublikken har jo i realiteten så godt som ingen internasjonal anerkjennelse, annet enn fra landet som alle andre land anser som en okkupant. Internasjonal anerkjennelse, fra Norge og andre FN-land, er et naturlig utgangspunkt for slike vurderinger. I dette perspektivet er det klart ukrainske myndigheters lover som gjelder, og dermed bør disse navnene håndteres i tråd med hvordan vi håndterer andre stedsnavn i Ukraina, og i tråd med Språkrådets veiledning om dette. --Bjerrebæk (diskusjon) 30. mar. 2022 kl. 14:20 (CEST)

Problemet kommer når ukrainske vedtak ikke lar seg håndheve av Ukraina fordi de ikke har teritoriell kontroll. Det er ikke wikipedias oppgave å anerkjenne (eller underkjenne) statsdannelser etterhvert som de oppstår. Men å beskrive fakta. Og da oppfatter jeg EN:WP's løsning som den beste. Andrez1 (diskusjon) 30. mar. 2022 kl. 14:35 (CEST)

Enig. Det er ikke vår oppgave å ta side i slike uoverensstemmelser, uansett hva vi måtte mene privat eller hva FN, Språkkrådet, regjeringen eller andre måtte ha uttalt. Ingen av disse instansene har styrings- eller redigeringsansvar i Wikipedia. Asav (diskusjon) 30. mar. 2022 kl. 17:39 (CEST)

Men «noe annet» enn den enkelte bidragsyter på Wikipedia, eller vedtak på Tinget, må styre dette. Det som styrer dette på Wikipedia på norsk, er praksis på norsk, «den mest brukte formen». Norsk på bakken. Dersom Sverdlovsk/Dovzhansk ikke er brukt i norske aviser eller andre steder, må man ikke som det første gå til Donetsk/Luhansk og se hva avisene skriver der, eller avisene i London, eller til enwp. Dette er et språkproblem for norsk. Man må derfor resonere seg frem til hva praksis ville ha vært - på norsk. Da vil praksis for nærliggende geografiske begreper være veiledende, og selvsagt norske språkinstitusjoners anbefalinger. Trygve Nodeland (diskusjon) 30. mar. 2022 kl. 18:38 (CEST)

" I 1938 fikk den bystatus og det nåværende navnet til minne om bolsjeviklederen Jakov Sverdlov." Iflge dagens artikkel. Og det navnet var da Sverdlovsk. På ukrainsk og russisk. Etablert praksis og korrekt brukt på NO:WP inntil det ble endret i slutten av 2021.

Det som er endret er "On 12 May 2016 it was renamed Dovzhansk (Ukrainian: Довжанськ, translit. Dovzhansʹk) by the Ukrainian government as part of decommunization." Og det ble gjort på et område som da ikke var (og ikke er) under ukrainsk kontroll.

Jeg har full forståelse for at ukrainas suverenitet er krenket ved det som har skjedd i øst. Og at de hevder suverenitet over området. Men de er ikke i posisjon til å håndheve den. De skifter navn på byer de ikke kontrollerer. Og de som kontrollerer byene ser ingen grunn til å etterleve det navneskifte. Det er ikke innarbeidet bruk som er problemet, men konsekvensen av Ukrainas vedtak i 2016.

(som en parentes: Øst for Ural i Russland ligger Jekaterinburg som tidligere het; "Mellom 1924 og 1991 het byen Sverdlovsk (russisk: Свердло́вск), etter bolsjeviklederen Jakov Sverdlov.") Andrez1 (diskusjon) 30. mar. 2022 kl. 19:43 (CEST)

Og håndhevingen av vedtaket forutsatt gjort etter en de-occupation. Som ikke har skjedd. the implementation of the legislation on de-communization in the temporarily occupied territories of Donbas and Crimea after de-occupation should be the same as throughout Ukraine. Og da ligger NO:WP's navneskifte i forkant av hendelser som ikke har skjedd. Andrez1 (diskusjon) 30. mar. 2022 kl. 20:24 (CEST)

Et navnevedtak er neppe ugyldig etter ukrainsk lov selv om myndighetene ikke kan håndheve det lokalt, som følge av en ulovlig okkupasjon. Men det til side: Wikipedia skal bruke det navnet som er mest brukt på norsk. Navnets språklige opprinnelse er i så måte uten betydning, juridiske vedtak likeså. Hvor kommer det fra at Wikipedia på norsk skal følge okkupantens navnepraksis? Trygve Nodeland (diskusjon) 30. mar. 2022 kl. 23:19 (CEST)

Som jeg leser siste lenken jeg la inn blir ikke disse navneendringene (som en del av "de-communization") implementert før etter at en okkupasjon er opphevet. Det har ikke skjedd. Okkupantens navnepraksis? Hvor tar du det ifra? Kan du underbygge det? (At det er en historisk bakgrunn for Ukrainas "de-communization", er det sovjetunionens praksis du her peker på?) Min oppfatning er at NO:WP med å implementere navneendring i 2021 ligger feil og foran Ukraina (og historiens gang) i implementeringen. Hvorfor det? Handler det om velvilje i forhold til en part i konflikten? Hvor ble det da av NPOV? Andrez1 (diskusjon) 30. mar. 2022 kl. 23:57 (CEST)

Det mest brukte navnet? Sverdlovsk på det jeg har valgt som eksempel. Nå sjekket jeg historikken på det som idag har endt opp som Dovzjansk (Ukraina). Ved første kikk så det ut som om denne diffen var årsak, det var det ikke, introduksjonen av infoboksen og denne endringen på wikidata 2.59 9. desember 2021 og et kvarters jobb herifra kl 2.59 på NO:WP så var jobben gjort. Og det er en Ukrainsk bruker som gjør dette. Løken's påpekning av disse endringene er relevant. Det er en systematisk interesse og pr idag så er det av wikidatas 37 innførsler så er ce (?), tyskland de, england en, spania es, (?) mhr, Russland ru, (?) sr, (?) tt, (?) udm - dag på en variant av Sverdlovsk. 17 har en variant av Dovzhansk. Dette virker som en kampanje. Andrez1 (diskusjon) 31. mar. 2022 kl. 01:28 (CEST)

Det kan meget vel være at det er en kampanje, jeg har nevnt ovenfor at det dreier seg om endringer som er politisk motivert. Det er ikke så farlig, bare den er i samsvar med Wikipedias navnekonvensjoner. Norsk praksis i pressen er fattig på dette området, fordi svært få norske aviser har skrevet om disse stedene tidligere. Det ene resultatet kan derfor være like godt som det andre. Men trenden på norsk går fra russisk til ukrainsk, på navn som sterkest knyttes til Ukraina. Vi sier nå Volodomyr, og ikke Vladimir, selv om han ble født som det siste. Kiev ble endret til Kyiv med lynets hastighet - i norske medier. Da følger Wikipedia på norsk etter, slik vi skal. At det ukrainske parlamentet vedtar ukrainske navn for sine egne områder, er naturlig. At de venter med å implementere, herunder sette opp skilter på veien inn til byen, til okkupantene er kastet ut, er forståelig. Men lager de nå karter over området med russiske navn? La oss for diskusjonens skyld si at svaret på det spørsmålet er ja. Dersom norske medier på tross av dette bruker ukrainske navn, hva gjelder for norsk Wikipedia da? Da gjelder ukrainsk. La stå. Trygve Nodeland (diskusjon) 31. mar. 2022 kl. 09:08 (CEST)

Nå gjør du dette til et spørsmål om ukrainsk vs russisk navnform. Det er en avsporing. Og noe du må kunne underbygge, uten å gjøre det. (Som tidligere «okkupantens navnepraksis?».) Sverdlovsk, som jeg har valgt å bruke som eksempel, er på EN:WP angitt som "Sverdlovsk (Ukrainian: Свердловськ, translit. Sverdlovs’k; Russian: Свердловск)". Det er en minimal forskjell imellom stavemåtene. Forskjellen er stor til NO:WP's Dovzjansk (Ukraina) (som skal omtale det samme saksforhold) med "Dovzjansk (ukrainsk Довжанськ; Sverdlovs’k, russisk Свердловск)". Det navneskiftet som er gjennomført her, på andre norske artikler, på wikidata, og som en cross-wiki kampanje av en Ukrainsk bruker: ville ha vært OK om det var saklig grunnlag for det. Jeg oppfatter at denne brukeren oppgir som fakta noe som ikke har skjedd. Endringen er satt i bero inntil en "de-okkupasjon" har skjedd.

Om dette er "good faith edit" eller noens private private bidrag i en propagandakrig eller om dette er støttet av den nå stridende parten. Om det vet jeg at jeg ikke vet. (Radioen melder: vi må huske at informasjonskrigen er en integrert del av krigen. Dagsnytt 18. ca 18.17). Om en framstilling sammenfaller med en parts interesser, og det er sympati for parten, så svekkes den kritiske sansen og propagandaen går rett hjem fordi partens framstilling det passer med det egne narrativet. Det er problemet nå. Den boblen er et ekko-kammer.

En mulig konsekvens av hva denne brukeren gjør er at et navn som "Dovzjansk" blir plukket opp og brukt på norsk pga wikipedia på norsk sin del i denne desinformasjonskampanjen. Den som da formalistisk framholder at "Wikipedia skal bruke det navnet som er mest brukt på norsk" har da i ettertid skaffet seg et belegg for sin egen praksis. Problemet med det er at det utgjør en sirkelslutning. Det utgjør en feedback loop. (En Tilbakekobling i NO:WP's litt tekniske artikkel.)

Hva må gjøres? (uten å grave opp Lenin).

Reversere den nevnte brukerens endringer. Legge til en norsk variant av EN:WP's « On 12 May 2016 it was renamed Dovzhansk (Ukrainian: Довжанськ, translit. Dovzhansʹk) by the Ukrainian government as part of decommunization.[1] The city is controlled by the self-declared Luhansk People's Republic and the name change has not been enforced.»Andrez1 (diskusjon) 31. mar. 2022 kl. 19:08 (CEST)

Nye kandidatartikler: Liste over norske TV-programmer 1960–1969

Artikkelen Liste over norske TV-programmer 1960–1969 er nominert til WP:GL. Se Wikipedia:Kandidatsider/Liste over norske TV-programmer 1960–1969.

Mvh M O Haugen (diskusjon) 31. mar. 2022 kl. 13:39 (CEST)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.

Nåværende vs historiske navn på institusjoner

Lars Olsen Aukrust var utdannet ved NMBU står det i infoboksen. Noe misvisende fordi han faktisk ble utdannet ved Norges Landbrukshøgskole. --Vennlig hilsen Erik d.y. 31. mar. 2022 kl. 14:31 (CEST)

Jeg synes man skal bruke Norges Landbrukshøgskole når det var navnet den gang vedkommende ble utdannet der.--Ezzex (diskusjon) 31. mar. 2022 kl. 14:46 (CEST)

Enig. Men hvordan styrer vi dette med info som hentes fra Wikidata? --Vennlig hilsen Erik d.y. 31. mar. 2022 kl. 14:56 (CEST)

Sist gang jeg så etter, sto det da vitterlig Norges landbrukshøgskole. --Trygve Nodeland (diskusjon) 31. mar. 2022 kl. 14:48 (CEST)

Det kan i hvert fall styres lokalt, slik det er gjort nå. --Trygve Nodeland (diskusjon) 31. mar. 2022 kl. 15:23 (CEST)

LUA-feil i kartvisning

Det hostes opp en LUA-feilmelding for Posisjonskart i Infoboks geografi i Cannons Mill (Ohio) ? Samme for Infoboks gate flere steder ... Noen LUA-kompetente som kan fikse det? Kimsaka (diskusjon) 2. apr. 2022 kl. 11:19 (CEST)

Ble fiksa nå! Kimsaka (diskusjon) 2. apr. 2022 kl. 11:20 (CEST)

Artiklene GNU og GNU-prosjektet omhandler nøyaktig det samme prosjektet

Oppdaget ved en tilfeldighet at vi har to artikler som begge omhandler GNU-prosjektet. Artiklen GNU-prosjektet foreslår flettet inn i GNU og at det opprettes omdirigering, da GNU-siden er mer omfattende. Vi trenger da vel ikke To artikler om nøyaktig det samme prosjektet? :-) -- Solbu (diskusjon) 2. apr. 2022 kl. 13:32 (CEST)

Ser EN:WP har to artikler. EN:WP GNU som "This article is about the free software collection." og så en EN:WP GNU Project "Not to be confused with the software collection developed by the GNU Project, GNU." Det skillet er borte i de norske versjonene. Andrez1 (diskusjon) 2. apr. 2022 kl. 19:40 (CEST)

Det er to forskjellige ting. Det ene er et prosjekt, det andre er produktet av dette prosjektet. Det bør også gå frem av artiklene. Historien, prinsippene osv. hører hjemme i den ene. Hvilken software som finnes hører hjemme i den andre. Dette skillet finnes som Andrez1 skriver i de engelske artiklene og bør finnes også i de norske. Å flette dem vil dessverre ikke gjøre det lettere å komme frem til et godt resultat, bl.a. på grunn av historikken. --Haros (diskusjon) 2. apr. 2022 kl. 22:06 (CEST)

Og så ser jeg Richard Stallman linker til GNU-prosjektet (sjekk kilde) som leder til en omdirrigeringside GNU (prosjekt) som leder til GNU. Er det dette som er Spagettikode? Er det Pastafarianere på ferde? Alt kan ikke være trist. Andrez1 (diskusjon) 3. apr. 2022 kl. 19:13 (CEST)

Vietnamesere

Lan Marie Berg er kategorisert som «Nordmenn av vietnamesisk opphav» som i sin tur ligger i kategorien «Vietnamesere». Jeg flyttet opp et hakk slik at «Nordmenn av vietnamesisk opphav» ligger i kategorien «Vietnam» så unngår vi å dytte alskens etniske klassifiseringer på folk. --Vennlig hilsen Erik d.y. 2. apr. 2022 kl. 13:33 (CEST)

Hun er født i Norge. Far er opprinnelig fra Vietnam, når hun ble født hadde han bodd i Norge i nær 20 år. Mor er norsk. Hvordan kan vi da kategorisere henne som «Nordmenn av vietnamesisk opphav»? Dontunderstand... Ulflarsen (diskusjon) 2. apr. 2022 kl. 23:36 (CEST)

En annen sak: hvor er kilden til at hun er «Nordmenn av vietnamesisk opphav»? Jeg finner ikke noe om det i artikkel om henne i Store norske leksikon, ei heller i omtale om henne hos stortinget.no - så hvor er det? Ulflarsen (diskusjon) 2. apr. 2022 kl. 23:43 (CEST)

En tredje sak: kategorien «Nordmenn av vietnamesisk opphav» ble lagt til i denne revisjonen, av bidragsyter [Brukerbidrag av 141.0.127.164 141.0.127.164], sist sett 9. januar 2020. Jeg kan ikke se noe grunnlag for denne kategoriseringen, og fjerner den. Ulflarsen (diskusjon) 2. apr. 2022 kl. 23:52 (CEST)

Jeg kan ikke se at det er noe spekulativt ved denne kategoriseringen. Slektskap er viktig for selvforståelsen for mange, for ikke å si de fleste mennesker. Det er på det rene at Berg har halvparten av slekten fra Vietnam. Det er også belagt med kilder i artikkelen. Jeg forstår ikke hva mer vi trenger for å underbygge at Berg har dels vietnamesisk opphav. Der kommer jeg også til mitt andre poeng: Slike kategorier utelukker ikke hverandre. Bare spør en amerikaner som stolt forteller deg om sitt norske, irske, tsjekkiske og polsk-jødiske opphav. Erik F. 6. apr. 2022 kl. 09:16 (CEST)

Cubas opprørspresident

Kom over denne: Cubas opprørspresident. Den mangler kontekst så det er vanskelig å forstå hva som er poenget med denne listen. --Vennlig hilsen Erik d.y. 3. apr. 2022 kl. 18:57 (CEST)

Ja, den var snodig. Det må vel bero på at Cuba regner sin politiske historie som eldre enn frigjøringen, jfr spansk Wikipedia: es:Anexo:Presidentes de Cuba. Vi har en avledet sak i alle biografiene om de opplistede «opprørspresidentene». Se f.eks. Francisco Javier de Jesús, som WD mener at var president på Cuba 25 år før Liste over Cubas presidenter begynner. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 3. apr. 2022 kl. 19:15 (CEST)

Vanlige navn i Norge

I dag har Bruker:Gabriel Kielland opprettet Kategori:Vanlige navn i Norge og laget de to første artiklene. Jeg synes det er en liten anelse interessant. Men like mye er jeg spørrende til om dette er leksikonstoff. Hva tenker dere andre? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 5. apr. 2022 kl. 12:56 (CEST)

Jeg la inn {{Personnavn}}, det er kanskje tilstrekkelig og man slipper å definere hva som må til for være vanlig. - 4ing (diskusjon) 5. apr. 2022 kl. 13:05 (CEST)

Jeg tenkte i utgangspunktet at flere enn 200 forekomster kvalifiserer til vanlig. Nå er den tredje artikkelen laget, med det vanligste kvinnenavnet. Det er påfallende at alle de 23 kvinnenavnene jeg har sett meg ut mangler artikkel. Gabriel Kielland (diskusjon) 5. apr. 2022 kl. 13:12 (CEST)

Jeg er også ambivalent. Bra at det blir definert som pekersider, men da blir det også en slags hybridartikkel. --Vennlig hilsen Erik d.y. 5. apr. 2022 kl. 19:32 (CEST)

Ukraina - beskyttelse trengs kanskje

Situasjonen i nyhetene er opphetet og det er ikke lett å holde artiklene nøkterne, gjelder blant annet:

• Butsja
• Butsja-massakren
• Russlands invasjon av Ukraina 2022

--Vennlig hilsen Erik d.y. 5. apr. 2022 kl. 19:03 (CEST)

Jeg er enig i at det er behov, og har beskyttet disse på ubestemt tid. --Haros (diskusjon) 5. apr. 2022 kl. 19:13 (CEST)

Nødvendig? Andrez1 (diskusjon) 5. apr. 2022 kl. 23:47 (CEST)

@Haros: Ved å se på historikken til de nevnte artiklene ser jeg det er litt IP-aktivitet Butsja, men ikke ille. Lite i Butsja-massakren, det er en IP-adresse som ved to anledninger vil stubb-merke artikkelen. Og helt fraværende i Russlands invasjon av Ukraina 2022 tilbake til 28.mars 2022.

Jeg er oppmerksom på Diskusjon:Butsja-massakren med deltagere som ser litt forskjellig på det. Konsekvensen av de begrensinger som nå er lagt på artikkelene er at en bidragsyter her får et topic-ban på et emne hvor det foreligger redigeringer i god tro. Artikkelen Butsja-massakren er opprettet av den jeg da har i tankene. Som middel for å løse uenighet og som velkomst til en ny bidragsyter som nettopp har fått klistret "Velkommen!" - malen på diskusjonsiden sin. Er dette ikke greit. --Andrez1 (diskusjon) 6. apr. 2022 kl. 18:09 (CEST)

Jeg åpnet den artikkelen igjen. Håper det fungerer. --Haros (diskusjon) 6. apr. 2022 kl. 18:27 (CEST)

Takk. Hvorfor ikke alle 3? Beskyttelse for å ligge i forkant av hva som kan oppstå, kan ikke dette vente til det faktisk er en situasjon? Andrez1 (diskusjon) 6. apr. 2022 kl. 18:41 (CEST)

Apropos: Putin med krav til WP. --Vennlig hilsen Erik d.y. 5. apr. 2022 kl. 20:20 (CEST)

Sett. Sjekk historikken på relevante ru.wikipedia.org og be.wikipedia.org -sider. Der er det lite å se.--Andrez1 (diskusjon) 5. apr. 2022 kl. 23:45 (CEST)

Q-koder som ikke slår igjennom

Det er enkelte Q-koder i referanser som ikke slår igjennom på norsk, selvom klarteksten er tilrettet på wikidata. Se eksempel i referanse 10: Q3561957 og i 11: Q223142. Er det noen som vet hvorfor, og som har en løsning? Mvh. Orf3us (diskusjon) 5. apr. 2022 kl. 21:36 (CEST)

Jeg har gjort en kvikk test, og hvis modulen wikidataliste brukes for medvirkende, ikke den modulen som er importert fra en-wiki, vises ikke den tsjekkiske filmdatabasen med en slik Q i etterkant. Så dette er nok "by design" hos de som laget den versjonen av å hente fra Wikidata. Jeg har tidligere vært på en "wild goose chase" i en annen sammenheng for å se om jeg kunne finne hvorfor. Jeg kommer ikke til å forsøke det igjen. --Haros (diskusjon) 5. apr. 2022 kl. 23:34 (CEST)

Ok, takk for svaret. Som jeg forstår deg, er det dem som har laget denne versjonen av innhentning fra Wikidata, som sitter på løsningen, så da håper jeg at den eller de også leser dette. Mvh. Orf3us (diskusjon) 6. apr. 2022 kl. 06:48 (CEST)

Jeg har lagt inn denne endringen i Modul:Cite Q. - 4ing (diskusjon) 6. apr. 2022 kl. 08:19 (CEST)

It's magic! Det later i hvert fall til, at de eksempler jeg viste til har fått fremvisning av den norske etiketten. Takk for hjelpen! Orf3us (diskusjon) 6. apr. 2022 kl. 09:51 (CEST)

For ditt eksempel, X-Men 2, vises det nå at referanse 10 og 11 kommer fra Wikidata (det gjorde det også tidligere), mens de resterende referansene ikke inneholder denne opplysningen (de er også fra Wikidata). Det er altså fremdeles en jobb å gjøre før dette er konsistent. Det burde også være unødvendig å ha med åtte referanser på at Bryan Singer var regissør. Merk også at det er annen layout på referansene som hentes fra {{Infoboks biografi}}: da opplyses det om at referansene er fra Wikidata i liten skrift i hakeparenteser (se artikkelen om den ovennevnte regissøren). - 4ing (diskusjon) 6. apr. 2022 kl. 10:43 (CEST)

Takk for oppdatering. Det som ikke vistes før, var Q-kodens klartekst, det ser nå fint ut. Mht. opplysningen om at referansene stammer fra Wikidata, så har jeg det personlig bedre med "fra Wikidata" enn liten skrift i hakeparenteser [hentet fra Wikidata], som jeg synes forstyrret øyet og gir meg andre assosiasjoner. Men det er nok en annen diskusjon. Mvh. Orf3us (diskusjon) 6. apr. 2022 kl. 11:51 (CEST)

Jeg stusser over at du skriver at den norske etiketten ikke vistes tidligere. Referanse 11 ser nå ut slik: "11. (på en) Box Office Mojo, fra Wikidata". Tidligere så den slik ut: ""11. (på en) Box Office Mojo, Wikidata Q223142". WD-etiketten er "Box Office Mojo", som vises i begge tilfeller, men mens den gamle layouten lenket til Wikipedia-artikkelen Wikidata og Wikidata-elementet Box Office Mojo (Q223142), lenkes det nå kun til Wikidata-elementet (med lenketekst "Wikidata" i sted for Q-verdien). - 4ing (diskusjon) 6. apr. 2022 kl. 12:20 (CEST)

Det forstår jeg godt at du gjør, stusser. Jeg hadde nemlig ikke forstått hva endringen gikk ut på. Jeg trodde idealet var at i stedet for Q-koden, skulle klarteksten fra etiketten vises på nowiki. Den gjør den jo så, og den tidligere Q-koden viser nå "fra Wikidata" og linker til posten på Wikidata. Takk for oppklaringen. Forhåpentlig er jeg blitt litt klokere. Mvh. Orf3us (diskusjon) 6. apr. 2022 kl. 15:10 (CEST)

Om visning på nettbrett/mobil

Ja, du ser riktig, i mobilvisning på den nylig avdøde Vladimir Zjirinovskij står det nå, i beskrivelsen under artikkelnavnet: "Russisk politiker og elsker kuk i ræva". En vandalisme som ikke står i brødteksten, og som jeg ikke vet hvor er fra. Kronny (diskusjon) 6. apr. 2022 kl. 15:00 (CEST)

Den kom fra Wikidata, og er nå borte. Takk for at du gjorde oppmerksom på det. Orf3us (diskusjon) 6. apr. 2022 kl. 15:12 (CEST)

Koronaviruspandemien er arkivert

Joda, alt har sin tid. Men av forskjellige årsaker rakk jeg ikke å kommentere diskusjonen på Torget (arkivert) før det ble for sent. Det konkluderes med at koronabølgen nå er så pass under kontroll, at det er på tide å avrunde og lage sammenfatninger av artiklene om pandemien. Men statistikkene sier at mange land (særlig dem med mangelfulle systemer for bekjempelse) stadig er oppe i sin verste periode. For Norge ser vi at relativt friske, sterke mennesker, og dem med tre vaksinedoser ofte klarer seg bra. Likevel sier statistikken at langt over halvparten av de koronarelaterte dødsfallene i Norge har kommet siden julen 2021, og drøyt 40% av dødsfallene har falt innenfor våre siste 6-7 uker! Men nå er det altså blant de eldre, dem med bakenforliggende sykdommer, og blant uvaksinerte at dødsfallene skjer. La gå at sykehusene nå har kapasitet til å behandle flere, og at samfunnet sterkt bebøver å normaliseres. Men pandemien pågår ennå! TorSch (diskusjon) 8. apr. 2022 kl. 11:03 (CEST)