Spania

Kongeriket Spania
Reino de España
Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
Plus Ultra (latin: Videre)
Innbyggernavn		Spanjol/spanier
Hovedstad		Madrid
Tidssone		UTC+1
Areal  – Totalt  – Vann		Rangert som nr. 51 504 782 km² 1,04 %
Befolkning  – Totalt		Rangert som nr. 28 48 146 134
Bef.tetthet		95,38 innb./km²
HDI		0,869 (rangert som nr. 27)
Styreform		Monarki
Konge		Felipe VI
Statsminister		Pedro Sánchez
Offisielt språk		Spansk (språkene katalansk, galisisk, baskisk, valensiansk og aragonesisk er offisielle i noen regioner)
Valuta		Euro (EUR)
Nasjonaldag		12. oktober
Nasjonalsang		Marcha Real
ISO 3166-kode		ES
Toppnivådomene		.es
Spania på Commons a^ CIA World Factbook (15. juli 2008) b^ CIA World Factbook (est. juli 2015)

Spania (spansk: España), offisielt Kongeriket Spania (spansk: Reino de España) er et land på Den iberiske halvøy i Sør-Europa. Landet grenser i nord mot Andorra og Frankrike, i sør mot Gibraltar og Middelhavet, og i vest mot Portugal. Spanias hovedstad er Madrid. Det høyeste fjellet i Spania er det vulkanske Teide (3 717 moh.), som ligger på Tenerife. Det spanske kongedømmet omfatter også øygruppen Balearene (bl.a. Menorca, Mallorca og Ibiza (Eivissa) i Middelhavet), Kanariøyene (i Atlanterhavet) og La Isla Perejil (i Middelhavet). Byene Ceuta og Melilla er eksklaver som grenser mot Marokko. Spania har også suverenitet over eksklaven Llívia som tilhører Catalonia, men som ligger omsluttet av Frankrike, øst for Andorra.

Navn

Inntil 1714 var «Spania» bare en geografisk betegnelse for den iberiske halvøy inkludert Portugal. I ettertid har det blitt vanlig å bruke navnet «Spania» eller «de spanske rikene» om de statsdannelsene før 1714 som dekket det samme territoriet som Spania. Midt på 1400-tallet var den iberiske halvøy politisk inndelt i kongerikene Castilla, Aragón, Navarra, Granada og Portugal. Spania var derimot ikke etablert som en politisk enhet. Det var ett felles myntsystem på den iberiske halvøy, ett skattesystem og felles skriftspråk (kastiljansk var dominerende fra senmiddelalderen). De katolske monarker hadde opprinnelige ambisjoner om å samle hele den iberiske halvøy (Portugal, Castilla og Aragon) under en hersker. Katalonia gjorde opprør under Den spanske arvefølgekrigen. Filip 5 erobret Katalonia i 1714, oppløste Aragóns krone (føderasjonen av Aragon, Katalonia og Valencia) og proklamerte kongeriket Spania.

I Romertiden utgjorde den iberiske halvøy, Hispania, et rike hvor Lusitania var en provins. Da Romerriket gikk i oppløsning i folkevandringstiden ble det latinske språket bevart på halvøya.

Naturgeografi

Se også: Liste over spanske øyer

Spania ligger i Vest-Europa og omfatter størstedelen av Den iberiske halvøy, i tillegg til to øygrupper (Kanariøyene i Atlanterhavet og Balearene i Middelhavet) og to byer (Ceuta og Melilla) i det nordlige Afrika.

I utstrekning er Spania det fjerde største landet i Europa, etter Russland, Ukraina og Frankrike, og det nest største i Den europeiske union. Landområdet er på 505 955 km².

Spanias fysiske grenser er de følgende: Portugal og Atlanterhavet i vest, Middelhavet i øst, Gibraltarstredet i sør og Pyreneene og Frankrike, sammen med Biscayabukta og Det kantabriske hav, i nord.

Fjell

Det spanske landområdet rager i gjennomsnitt 660 moh. og er dermed det nest høyeste landet i Europa – etter Sveits. De sentrale deler av Spania omfatter mesetaen som ligger mellom 600 og 1 200 moh.

Høyeste fjelltopper

Fjelltopp	Provins	Høyde over havet (m)
Teide	Sta. Cruz de Tenerife	3 718
Mulhacén	Granada	3 478
Aneto	Huesca	3 404
Veleta	Granada	3 392
Punta de Llardana	Huesca	3 375
La Alcazaba	Granada	3 366
Monte Perdido	Huesca	3 355
Pico Marboré	Huesca	3 328
Pico Perdiguero	Huesca	3 321
Pico de la Maladeta	Huesca	3 309
Kilde: Dirección General del Instituto Geográfico Nacional (Spania)

Klima

Spania har middelhavsklima.

Spanias klima deles inn i tre hovedgrupper, middelhavsklima langs kysten i sør og øst, atlantisk klima langs kysten i nord, og kontinentalt klima på høysletta i innlandet. Kystområdene fra Costa Brava i nordøst til Costa del Sol i sør har middelhavsklima, med tørre, varme somrer og milde, til dels nedbørrike vintrer. Også Ebrodalen og det meste av innlandet i Andalucía og Estremadura har tilsvarende klima.

Det finnes likevel ganske store variasjoner innenfor de nevnte områder både med hensyn til nedbør og temperaturer. Costa Brava i nordøst har eksempelvis over 800 mm med nedbør også om sommeren, mens Almería i sørøst kun har 220 mm i årsnedbør og en nesten total sommertørke. På mesetaen er årsnedbøren jevnere fordelt, sommeren er varm, vintrene kjølige og særlig i de nordlige og høyereliggende områder.

Demografi

Spania har 47 265 321 innbyggere (2012 estimat), og landet har en årlig befolkningsvekst på 0,73 %.

Folkegrupper

Den overveldende majoriteten av innbyggerne i Spania definerer seg som spanjoler, selv om mange har en sterk regional tilhørighet. Området som i dag er Spania har opp igjennom historien blitt bebodd av blant annet keltere, iberere, gotere og maurere, og dagens spanjoler har derfor en blandet etnisk opprinnelse. Castillas politiske dominans har medført en tilsvarende kulturell kastiljansk dominans i Spania, men spesielt i Catalonia har mange en klar regional identitet.

Nord i Spania bor baskerne, omtrent 2,7 millioner i antall. Denne folkegruppens opprinnelse er ukjent, og språket baskisk har intet slektskap til andre europeiske språk. I Galicia i nordvest bor galicierne, som er av keltisk opphav. Den opprinnelige befolkningen på Kanariøyene er av afrikansk opphav, for det meste berbisk. Spania har også en sigøynerbefolkning på et par hundre tusen. Spanias sigøynere kan deles inn i undergruppene gitanos og hungaros, der førstnevnte bor sør i landet og er assimilert inn i det spanske samfunnet, mens sistnevnte holder til i nord og i mindre grad er vellykket integrert.

Historie

Utdypende artikkel: Spanias historie

Artikkelen inngår i serien om Spanias historie

Epoker

Steinalderen Indoeuropeisk innvandring Romersk provins Det vestgotiske kongerike Al-Andalus Reconquista Spania under Habsburgene Opplysningstiden Napoleonskrigene Nasjonalisme og revolusjon Den første republikk Reetablering av monarkiet Den andre republikk Borgerkrigen Francos diktatur Overgang til demokrati Det moderne Spania

De tidligste beboerne på Den iberiske halvøy var ibererne. Ibererne utgjorde sammen med baskerne befolkningen i det som senere skulle bli Spania, frem til keltere innvandret og etterhvert overtok halvøyen fra det 8. århundre f.Kr. Senere ble Iberia kolonisert av både grekere og kartagenere.

Romerne erobret Iberia fra Kartago under den andre puniske krig. Spania ble da en del av Romerriket og ble gjort om til den romerske provinsen Hispania. Hispania ble en viktig romersk provins, bl.a. var Seneca, Trajan og Hadrian herfra.

Under muslimsk styre

Fra 716 til begynnelsen av 1200-tallet var Spania i hovedsak styrt av de muslimske maurerne. Den muslimske invasjonen begynte i 711, og i løpet av få år hadde maurerne erobret mesteparten av Iberia.

Prosessen med å ta tilbake halvøya for de kristne (Reconquista) begynte på 1000-tallet, men det var ikke før i 1492 at det siste muslimske området, Granada, ble erobret av de kristne.

Spania blir en stormakt

Spania ble et forent land da Ferdinand II av Aragón og Isabella I av Castilla etablerte en personalunion i 1479. Sammenslutningen førte til at man etablerte den spanske inkvisisjonen og til at jødene ble drevet ut av landet i 1492.

På 1500-tallet, under bl.a. keiser Karl V, ekspanderte Spania som en stor kolonialmakt og la under seg store områder i Amerika. På 1600-tallet fikk man konkurranse fra blant andre Nederland og England. I perioden 1811-24 erklærte alle de spanske koloniene i Sør-Amerika seg som selvstendige, noe som krympet imperiet betraktelig. Den spansk-amerikanske krigen i 1898 førte til at Spania mistet sine siste kolonier i Karibia og på Filippinene.

Spania i det 20. århundre

Utdypende artikler: Den spanske borgerkrig og Spania under Franco

Den spanske borgerkrigen begynte i 1936, da den nasjonalistiske Francisco Franco gjorde opprør mot den sittende regjeringen i den såkalte andre spanske republikk. Med hjelp fra de andre fascistlandene, Tyskland og Italia, vant nasjonalistene borgerkrigen.

Etter at borgerkrigen var over i 1939, styrte Franco Spania frem til han døde 20. november 1975. Franco hadde utpekt prins Juan Carlos til sin etterfølger, og den nye kongen åpnet for demokratiske reformer. Det ble holdt parlamentsvalg i juni 1977, hvor UCD ble det største partiet, og Adolfo Suárez var statsminister frem til 1981, da hans partifelle Leopoldo Calvo-Sotelo overtok. I 1982 vant partiet PSOE, og Felipe González ble landets nye statsminister. Samme år ble Spania medlem av NATO. Fire år senere ble landet medlem av Det europeiske fellesskap. Ved valget i 1996 vant det høyreorienterte partiet PP (Partido Popular), som ble ledet av José María Aznar. Ved valget i mars 2004 ble José Luis Rodríguez Zapatero fra sosialistpartiet PSOE valgt til Spanias nye statsminister. Han satt til 2011, da Mariano Rajoy fra PP overtok statsministerposten.

Politikk og administrasjon

Spanias statsoverhode er kong Felipe VI. Han har en seremoniell funksjon.

Det spanske parlamentet kalles Cortes Generales og har to kamre, Congreso de los Diputados med 350 medlemmer og Senatet med 259 medlemmer. Parlamentet er lovgivende makt og godkjenner regjeringen.

Den spanske regjeringen kalles Consejo de Ministros, og ledes av en «regjeringspresident» (vanligvis omtalt som statsminister). Statsministeren trenger flertall i parlamentet, men utnevnes formelt sett av kongen.

Administrativ inndeling

Utdypende artikkel: Spanias autonome regioner

Administrativt er Spania delt i 50 provinser, gruppert i 17 autonome regioner og 2 autonome byer med stor selvråderett.

Spania består av 17 autonome regioner (comunidades autónomas) og 2 autonome byer (ciudades autónomas); Ceuta og Melilla).

Den spanske konstitusjonen anerkjenner historiske nasjonaliteter, men gir dem ikke spesiell status. Navarra og Baskerland har spesielle skattesystem.

Nummerert kart over Spanias provinser

Autonome regioner og byer

	Region	Administrasjons- sentrum	Areal (km²)	Folketall
1	Galicia	Santiago de Compostela	29 574	2 783 100
2	Asturias	Oviedo	10 604	1 076 896
3	Cantabria	Santander	5 321	568 091
4	Baskerland	Vitoria	7 234	2 155 546
5	Navarra	Pamplona	10 391	620 337
6	Aragón	Zaragoza	47 719	1 277 471
7	Catalonia	Barcelona	32 114	7 475 420
8	Castilla y León	Valladolid	94 222	2 510 849
9	La Rioja	Logroño	5 045	308 968
10	Madrid	Madrid	8 030	6 251 876
11	Extremadura	Mérida	41 634	1 097 744
12	Castilla-La Mancha	Toledo	79 463	2 043 100
13	ValencianaComunitat Valenciana	Valencia	23 255	5 029 601
14	Balearene	Palma de Mallorca	4 992	1 071 221
15	Andalucía	Sevilla	87 268	8 285 692
16	Murcia	Murcia	11 313	1 424 063
17	Kanariøyene	Santa Cruz og Las Palmas	7 447	2 098 593
18	Ceuta		20	78 320
19	Melilla		12	71 339

Næringsliv

Boom, krise og nedgang

Fra ca. 1995 opplevde Spania en økonomisk vekst. I 2007 begynte den internasjonale finanskrisen å svekke økonomien betydelig, og i annet kvartal 2008 gikk landet i resesjon. Spesielt bank, bygge og eiendomsvirksomheten ble rammet på grunn av overoptimistiske investeringer, slik at landet opplevde en alvorlig økonomisk krise de første årene etter 2010. Eiendomsbransjen opplevde et børskrakk i 2007, mens Spanias børsindeks IBEX 35, som hadde nådd et toppunkt i november 2007, falt med rundt 50% våren 2009. Dette medførte blant annet stigende arbeidsløshet, for eksempel fra 8% (2007-nivå) til over 20% i 2011. I tillegg økte den offentlige gjeldsforpliktelsen betydelig i dette tidsrommet. Mens eksportindustrien til en viss grad har kunnet kompensere ved å ekspandere utenlands, er den innenlandske økonomien, og spesielt småbedrifter, hardt rammet. Turismeindustrien synes imidlertid å være mindre alvorlig berørt.

Spanias bruttoinnlandsprodukt viste en svak eller negativ utvikling fra 2008.

Med 81,1 millioner utenlandske besøkende i 2017 var Spania det nest største turistmålet i verden.

Forandring i bruttoinnlandsprodukt (BIP), reelt
i % i forhold til året før
År	2003	2004	2005	2006	2007	2008	2009	2010	2011	2012	2013
Endring i %	3,1	3,3	3,6	4,1	3,5	0,9	-3,7	-0,3	0,4	-1,8*	-0,3*
Kilde: Eurostat(September 2012)										* = antatt

Viktige importvarer er maskiner, olje, jordbruksprodukter og transportutstyr. Viktige eksportvarer er blant annet maskiner og transportutstyr. Viktige handelspartnere er Italia, Frankrike og Tyskland.

Økonomiske nøkkeltall	2006	% av BNP	2009	% av BNP	2012	% av BNP	2015	% av BNP	Kilder
BNP mrd EUR	1.008,0		1.078,0		1.055,0		1.300,0		IMF
BNP mrd US$	1.264,6		1.499,1		1.355,7		1.450,0		IMF, Verdensbanken
BNP/innb US$	28.482,6		32.333,5		28.985,3		31.000,0		IMF, Verdensbanken
BNP realvekst		4,2		-3,6		-2,1		3,1	IMF, Verdensbanken
Konsumpriser, endring	3,6		-0,2		2,4		-0,2		IMF
Renter, pengemarked EUR	3,1		1,0		0,1		0,1		IMF
Investering	395,8	31,3	368,3	24,6	273,6	20,2	235,0	19,1	IMF, Verdensbanken
Arbeidsløshet, % (ILO)	8,5		18,0		24,8		22,0		IMF
Eksport mrd US$	323,7	24,9	349,2	22,7	426,8	30,3	401,0	32,6	IMF, Verdensbanken
Import mrd US$	486,5	30,8	471,3	23,8	488,8	28,8	368,0	29,9	IMF, Verdensbanken
Handelsbalanse mrd US$	-74,8	-5,9	-17,2	-1,2	21,2	1,6	34,0	2,7	IMF, Verdensbanken
Betalingsbalanse mrd US$	-110,9	-8,8	-69,8	-4,7	-16,3	-1,2	11,2	0,9	IMF, Verdensbanken
Budsjettbalanse, primær		4,0		-9,4		-7,9		-1,8	IMF

Energi

Spania har satset sterkt på vannkraft, og har store produksjonsanlegg for vannkraft i fjellområdene. Siden 1960-tallet har det skjedd en overgang i energiforsyningene fra kull til petroleum. Spania produserer cirka 28 % av sitt eget forbruk av energi, og importen av råolje har lenge vært en belastning for utenriksøkonomien. Spania importerte 57 millioner tonn naturgass og 14 millioner tonn med olje fra Norge i 1996.

Se også

• Liste over skyskrapere i Spania

Litteratur

• Arnt Stefansen: Spania. Historien, menneskene og kulturen. Cappelen Damm forlag 2008. ISBN 978 82 04 14310 5
• A. T. FEAR: Prehistoric and Roman Spain i CARR, RAYMOND (red.): Spain- A History. Oxford 2000.

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) Kategori:Spain – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) España – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

• Statistikk og andre data om Spania i FN-sambandets nettsted Globalis.no